Enormt
ubehagelig - Publisert i Altaposten fredag 19. juli 2012
Carl-Johan
Vallgren (f. 1964) er en svensk forfatter og musiker som har skrevet to av mine
favorittbøker; Den vidunderlige kjærlighetens historie og Kunzelmann &
Kunzelmann. Jeg hadde derfor store forhåpninger om lignende leseopplevelser og
var derfor en anelse småyr av glede da jeg begynte å lese. Men gleden forsvant
raskt. Boka er grusom. Den sjokkerte, gjorde meg kvalm og de verste partiene
hadde jeg ikke lyst til å lese.
Alt
starter med at Nella forteller en historie til den to år yngre broren, Robert. Historien
hun forteller er om to søsken som blir mobbet, og ganske raskt skjønner leseren
at dette ikke er et eventyr, men en beskrivelse av livene deres.
Faren
sitter i fengsel, og moren er sterkt alkoholisert. Det er Nella som må ta seg
av det praktiske hjemme. Men det er ikke hjemme det er verst. Det er på skolen,
der Gerard, distriktets mest ondskapsfulle tenåring herjer fritt.
Hvor
grusom han kan være blir tydelig når han dreper en liten kattunge på bestialsk
vis. Dette kattedrapet gir mange frampek på hvor fæl denne boka kommer til å
bli. Når en leder av en gutteflokk er så ubarmhjertelig kan mye vondt skje. Og
det gjør det.
Grusom
mobbing blir forsterket med en far som knuser de teipete brillene til sin svaksynte
sønn, mens den alkoholiserte mora ikke bryr seg. Hulkene fra barnerommet blir
overdøvet av festmusikk fra stua. Når lyspunktene ikke finnes, da blir skillingsvisestempelet
ganske påtrengende.
Det
dukker opp en figur et stykke ut i teksten. Jeg kaller ham for det – for hva
han er vet ikke jeg. Men også han blir utsatt for mishandling og overgrep og
det var så trist og fælt at det kjentes som om hjertet skulle vrenges.
Trenger
vi bøker som skildrer slik ondskap? Svaret fikk jeg av Carl-Johan Vallgren selv
som i et intervju med Dagbladet sa at han skriver om forakten for utstøtte og
de svake for å synliggjøre de mindre hyggelige mekanismene som ligger latent i
samfunnet.
Helt
på tampen må jeg også nevne forlaget og oversetteren. Det er krevende å
oversette fra nabospråkene våre. Denne gangen ble det for mye skavanker. Når
forlaget i tillegg må ha sendt alle språkvaskerne på ferie blir resultatet en
tekst med mye slurvefeil. Men Vallgren skriver aldri dårlig, og boka er en
rystende opplevelse.
Terningkast
4
Kommentarer
Legg inn en kommentar