Gå til hovedinnhold

Ørjan N. Karlsson : Gerhardsens testamente : Juritsen forlag – 349 sider




Sympatisk kriminalroman - Publisert i Altaposten 26. juli 2012

Ørjan N. Karlsson er født i Bodø i 1970. Han er sosiolog og har befalsutdanning fra hæren. I dag jobber han som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Gerhardsens testemente er hans femte roman.

Vi befinner oss i et spennende historisk og politisk landskap i denne romanen som veksler i tid fra 1948 og frem til i dag. Plottet er at tidligere statsminister Einar Gerhardsen, Det norske arbeiderpartis partisekretær  Haakon Lie og forsvarsminister Jens Christian Hauge tar kontakt med en amerikansk etterrettningsorganisasjon og danner en hemmelig organisasjon som de kaller  Stiftelsen. Denne organisasjonen er så hemmelig at ingen andre enn de som sitter i Stiftelsens styre kjenner til organisasjonens egentlige formål som er å hindre at «Hammeren og Sigden en dag vaier over Stortinget».

Vår hovedperson er den slitne og desillusjonerte politietterforskeren Kyrre Kaupang.  Han kontaktes av riksadvokaten som ber han om å ta en nærmere titt på et dødsfall politiet har henlagt som naturlig. Kyrre får ikke snakke med noen om dette, og motvillig tar han på seg oppdraget. Det viser seg snart at riksadvokaten har rett, noe mistenkelig har skjedd, og før Kyrre skjønner akkurat hva, er han selv mistenkt.

Karlsson har en muntlig fortellermåte, og boka er lettlest. Historisk og politisk er den interessant, for selv om dette er en fiksjon så baserer mye av teksten seg på virkelige hendelser.

Plottet er spennende, men jeg ble ikke revet med av historien. Det tror jeg har en sammenheng med at teksten har for mange blødmer eller morsomme sidestikk. Her er noen eksempler:

«Oslo Sentralstasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en Frp-politiker.»

«En Lysbakken-inspirert pappagruppe triller barnevogner nedover Thorvald Meyers gate.»

Det er morsomt, det er godt observert, men det er så mange av dem at temperaturen og spenningen i kriminalhistorien blir redusert. Uansett, det er nok ikke siste gang vi hører noe fra Kyrre Kaupang. At det blir en ny roman levner slutten liten tvil om.

Terningkast 4
Etiketter:

Kommentarer

  1. metanoia29. juli 2012 kl. 12:55

    denne leste eg for et par uker siden og den var overraskende bra :)
    var i grunnen veldig skeptisk da eg fikk den, siden krim ikke er helt min greie. men eg ble virkelig positivt overrasket :)

    SvarSlett
  2. astridterese29. juli 2012 kl. 16:17

    Dette hørtes ut som en bok for meg!
    Takk for tips!

    SvarSlett
  3. Ann Kristin29. juli 2012 kl. 21:50

    Enig med Astrid Terese, dette høres bra ut. Takk for tips. :)

    SvarSlett
  4. Solgunn3. august 2012 kl. 12:40

    Mary-Anne : Ja, den var bra, men den hadde vært enda bedre uten alt utenomsnakket.

    Astridterese og Ann-Kristin : Det blir spennende å se om dere leser, og hva dere eventuelt mener :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer