Gå til hovedinnhold

På kritikeroppdrag i Honningsvåg

For noen måneder siden fikk jeg en henvendelse fra Foreningen !Les om jeg ville være kritikerfadder for Ungdommens kritikerpris. Jeg sa JA med en eneste gang, og var stolt og glad fordi jeg fikk et så stort og fint oppdrag.

Jeg er fadder for en klasse i Honningsvåg. Det er en 2. klasse som går på studiespesialiserende og de har en meget dedikert lærer.

Fredag 16. november var jeg i klassen i to timer, og det var skikkelig fint! Klassen var godt forberedt, alle virket motivert og jeg følte at jeg fikk mye positive tilbakemeldinger på det jeg snakket om.

Følgende bøker er nominert:


Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (Cappelen Damm)
Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou (Aschehoug)
Vigdis Hjorth: Leve posthornet! (Cappelen Damm)
Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren (Oktober)
Trude Marstein: Hjem til meg (Gyldendal)
Per Petterson: Jeg nekter (Oktober)
Lars Ove Seljestad: Isberg (Aschehoug)
Lars Amund Vaage: Syngja (Oktober)

Jeg har lest to av bøkene; Jeg nekter og Venterommet. 

Her er noen bilder jeg tok på turen hjemover.


En av fem tunneler - ikke så veldig god standard.


Det er trangt, ganske mørkt, og så er det altså en kuldeport ved utgangen.

Heldigvis går disse portene opp automatisk!
Det er 20 mil fra Alta til Honningsvåg. På glatte vinterveier, over to fjelloverganger; Sennalandet og Hatter, gjennom 5 tunneler og flere rasfarlige områder er det ganske utfordrende å komme seg dit. Jeg kjørte allerede torsdag kveld, og brukte nesten 4 timer på turen. På tilbaketuren brukte jeg like lang tid, og jeg var ganske sliten da jeg kom hjem. Da var det ekstra deilig at jeg visste at jeg skulle på yogahelg! Sunn mat, ingen alkohol, ingen stress og fokus på HER og NÅ, det var fint. 

Kommentarer

  1. Kjære vakre vene, en tunnell med dør i enden må være blant mine ultimate skrekkscenarier.

    Sånn utenom det: Bra jobba, du er en inspirasjon :)

    SvarSlett
  2. Hei Elliken! Ja, tunneler med kuldeporter er ganske ubehagelig! Og TAKK!

    SvarSlett
  3. Har begynt å lese disse bøkene. Til nå er jeg ferdig med Isberg av Lars Ove Seljestad. Ganske mørkt må man si.

    SvarSlett
  4. Misliker Skarvbergtunnelen intenst!
    I helga gikk det faktisk et stort steinras på strekningen du kjørte, tror det var i nærheten av Sortvik. Heldigvis ingen som ble truffet.
    Mvh Karin B.

    SvarSlett
  5. Eli : Det er ganske dystre bøker. En av elevene sa det ganske så treffende: "Det er så lite glede her."

    Karin : Hei, ja, jeg så at det hadde gått et stort ras. Æsj! Og ved siden av planlagt rassikring - jeg tenker at det er ganske trasig for de som må kjøre ofte på den strekningen.

    SvarSlett
  6. Si meg: har ungdommen allerede vært gjennom alle 8? Ikke dårlig!

    SvarSlett
  7. Eli : Neida, de har ikke det. Men noen har lest flere bøker allerede, blant annet den du leser nå - krysskommentering :-), og den fikk den ene gledesløse kommentaren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...