Er Hadsji Murat verdens beste bok?

Lev Tolstoj : Hadsji Murat - 199 sider. Jeg har lest 1929- utgaven, utgitt av Nasjonalforlaget.

Lev Tolstoj har vært min store litterære helt i over tjue år. Den første boka jeg leste var Anna Karenina. Deretter leste jeg Krig og Fred, så Kosakkene. Og så leste jeg Hadsji Murat. For en generasjon siden altså. Etter hvert har jeg lest Tolstoj på russisk – jeg studerte russisk for å kunne gjøre det, og selv om det er 10 år siden jeg avsluttet Anna Karenina på russisk, er det fremdeles noe jeg er rimelig stolt av.
Ja ljublu russki jisik.

På Alta bibliotek har vi lesesirkel, og førstkommende torsdag skal vi ta for oss to russiske bøker; Hadsji Murat og Et bukk for far av Boris Sergin.

Jeg er spent, og gleder meg til å høre hva de andre deltakerne synes om Tolstojs siste roman, en roman som kom ut etter hans død, og som Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker mener er den beste romanen som noen gang er skrevet,  i hvert fall den beste romanen han noen gang har lest. Store ord , men oppriktig ment, og Harold Bloom er en stor fan av Lev Tolstoj, og trekker spesielt frem Hadsji Murat i Vestens litterære kanon.

Hadsji Murat handler om ære, makt, drap, russere, tsjetsjenere, kosakker og religion slik samfunnet var i Russland og i Tsjetsjenia rundt 1850. Og som jeg skal vise, er det ikke alltid den helt store forskjellen mellom da og nå.

Her er fra når Hadsji Murats største fiende, Sjamyl kommer hjem etter et raid.

«Henimot middagstid kom Sjamyl, i følge med en del murider som boltret sine hester omkring ham og skjøt sine geværer og pistoler av i luften mens de ropte: La illach il Allah, til Vedeno. Hele byens befolkning var stimlet sammen i gatene for å ta imot sin hersker. Mange avfyrte sine geværer og sine pistoler som tegn på seiersglede» .

Altså ikke helt ulikt slik det blir feiret i enkelte land i dag også.

Russerne vil ha Tsjetsjenia, og der hersker Sjamyl. Hadsji Murat har vært nestkommanderene hos Sjamyl, en nestkommanderende som alltid har hatt lykken og hellet med seg, men som på grunn av et stort svik hos Sjamyl tilbyr russerne sin hjelp. Men kan russerne stole på denne muslimske mannen? Denne krigeren som alltid har trofaste tjenere rundt seg, tjenere som er bevæpnet til tennene?

Sjamyl har tatt Hadsji Murats familie som gisler, og Hadsji Murat som har tatt kontakt med russerne for å få hjelp til å løslate familien; hans to koner, hans døtre, hans favorittsønn og hans mor – leser opp dette diktet som moren hans har skrevet:

Din skarpe dolk har gjennomboret mitt hvite bryst.

Men jeg har lagt mitt solskinnsbarn, min lille gutt, inn til såret og vætet han med mitt hete blod.

Og såret grodde igjen uten at vi brukte lægende urter og gress.

Jeg fryktet ikke for døden.

Og det skal heller ikke min gutt gjøre.

Han skal bli en tapper dsjigitt.

Moren til Hadsji Murat måtte amme klanlederens barn, noe som førte til at hennes egen sønn døde. Da hun fødte Hadsji Murat nektet hun å amme andre barn enn ham, da ble mannen hennes, altså faren til Hadsji Murat så rasende på henne at han angrep henne med kniv.

Å lese utgaven fra 1929 gir en ekstra dimensjon til lesningen:

Men da det var nogen som hadde belurt oss, besluttet vi oss til ikke å vente lenger, men utføre vår plan næste gang det skulde holdes fest i moskèen.

Å –hvor glad jeg blir når jeg leser Tolstoj. Og spesielt slike gamle utgaver, det er jo ikke ofte man leser om noen som blir belurt? Eller dikt fra 1850 laget av en mor fra fjellfolket som nektet å amme kanenes barn, og måtte betale for det med sitt blod?                                        

Selv om Hadsji Murat er fiksjon, så er boka basert på virkelige hendelser og virkelige mennesker - og etter å ha lest hva både Harold Bloom skriver i Vestens litterære kanon og hva Geir Kjetsaa skriver i den utmerkede Lev Tolstoj biografien så ser det ut som om Tolstoj har skrevet svært tett opp til levd liv. Hadsji Murat har endel av den samme tematikken som Kosakkene, og Kosakkene er en bok jeg veldig snart skal lese om igjen - mer info om den boka kommer da. Stay tunes....