Gå til hovedinnhold

J. K. Rowling : Den tomme stolen - Lydbok, 18 timer





En gledelig overraskelse

Merkverdig – men likevel var det slik at alle anmeldelsene jeg hadde fått med meg av J. K. Rowlings siste bok, den første boka hun har skrevet for voksne,  hadde vært lunkne. Jeg hadde gledet meg til å lese Den tomme stolen, men etter ca. 50 sider kjente jeg en motstand. Og jeg la bort boka, og når jeg først legger bort en bok så skal det mye til for at jeg plukker opp akkurat den boka igjen. 

Så skulle jeg ut og fly, og da liker jeg å høre lydbok – toppen av lykke er et glass rødvin, en god lydbok og deilig flydur i kroppen. Jeg valgte meg ut Den tomme stolen som reiselektyre, fordi det var Trond Brænne som leser, og han leser alltid godt. Og dessuten, jeg ville jo lese/høre Rowlings første bok for voksne.

Den tomme stolen starter med at Barry faller om og dør. Dødsfallet er uventet, og etterlater ikke bare kone og fire barn i sjokk, men et lokalsamfunn med mange enkeltskjebner som, viser det seg, er avhengig av Barrys engasjement, energi og faktisk også visdom.

Barry hadde en plass i sognerådet, og når et rådsmedlem dør og det blir en tom stol ledig, må plassen fylles av en annen verdig borger.

Innbyggerne i den tilsynelatende idylliske landsbyen Pagford i England våkner opp til den gruelige beskjeden om at Barry er død. Av hjerneslag. Sladderen begynner å gå, og enkelte er mer tarvelige enn andre, selv om de fleste tenker på seg og sitt. Renkespillet begynner umiddelbart. Det er en tom stol! Hvem skal sitte i den?

Persongalleriet er stort, og jeg er full av beundring over grepet og fingerspissgefylen Rowling har når hun beskriver enkeltmenneskene. Mer enn en gang tenkte jeg at hun har tatt alle menneskelige egenskapene, både de gode og de mindre gode, og lagd personligheter ut av dem alle, ikke karikert, men på en slik måte at alle kan kjenne igjen et snev av seg selv i hver enkelt person, i hvert fall i mange av de som er beskrevet.

Det er litt sex her, ikke mye . Det er en del selvskading, og det gjør vondt å høre om. En av de som kjemper om den tomme stolen, viserektor Colin Waal sliter med alvorlige tvangstanker, og måten forfatteren har beskrevet både selvskading og tvangstanker gjør at jeg tenkte at dette har hun personlig kjenneskap til. Og det stemte, i hvert fall når det gjelder tvangstankene. En av de andre viktige personene er Krystal Weedon. En ung jente som blir uglesett av besteborgerne i Pagford. Moren hennes er sprøytenarkoman og det er Krystal som for det meste må ta seg av lillebroren på tre år. En oppgave hun ikke alltid mestrer like godt.

Det er en politisk roman, og det er helt tydelig hvor forfatteren har sitt hjerte. Det handler om å bry seg om andre enn seg selv, det handler om empati, det handler om kjærlighet og det handler om integritet. Ingenting er bare enkelt, og ingenting er endimensjonalt, bortsett fra faren til Andrew, den ekle og vemmelige Simen. Han er bare ekkel, slem og teit.

Boka er trist. Veldig trist. Fryktelig trist. Hele del seks ble for meg en øvelse i å ikke gråte. Jeg hørte boka på tur på jobb. Jeg trasket av gårde, nysminket og langs gang og sykkelstien. Og så skjedde det som ikke kunne skje. Jeg ropte NEI – veldig høyt. Tenkte at det måtte være en feil. Skulle han dø? Nei, nei, nei, nei – det går jo ikke an! Og så rant tårene. Og så skjedde det enda mer triste ting, og jeg tenkte at til gaiken (litt finnmarks banning) med sminken, og så måtte jeg konsentrere meg om å puste rolig. Slutten er fin, og trist, og veldig rørende – og jeg digger J. K. Rowling. Håper hun snart er ferdig med neste bok.

Helt nederst i denne bloggposten har jeg skrevet om hvor rart det var at Trond Brænne leste, og hvorfor det var så rart. Uansett leste han fantastisk godt. Dette var en av de beste lydbokopplevelsene mine – og det sier ikke så rent lite.

Jeg er begeistret og takknemlig og glad for at jeg hørte denne som lydbok. Anbefales!

Andre bloggere mener:

Linesbibliotek
knirk
solveigsiside
bokverdami
elisecathrin
epilog
Bumblebenni
attmed fjellet
zeldajenta

Og her er noen kritikker fra avisene:
Dagbladet
Aftenbladet
Vårt land
Dagsavisen




Kommentarer

  1. Hei du,
    flott anmeldelse! Jeg har også registrert at alt av omtaler på denne har vært lunkne. Så jeg har liksom ikke vært så gira, selv om HP-bøkene var knall. Denne omtalen fikk meg imidlertid til å reurdere, så takk for det:)

    SvarSlett
  2. Åh, jeg er så inderlig overbevist!

    SvarSlett
  3. Glad du også likte boken, Solgunn! Jeg ble veldig sterkt engasjert i historien og karakterene, og gråt i bøtter og spann over slutten. Hun skriver så innsiktsfullt og klokt om mennesker at de lunkne kritikkene overrasker meg.

    Jeg hadde ingen forventninger til boken på forhånd, men kjenner at jeg allerede gleder meg til å lese neste voksenroman fra Rowling.

    SvarSlett
  4. Dette er den tredje omtalen jeg leser av denne boka, Line, Knirk og nå din - og alle har vært overbegeistrede. Derfor ikke tvil i min sjel om at denne boka er for meg, men jeg er fremdeles fast bestemt på å høre lydboka på engelsk, og det vil tydligvis alle andre i biblioteknorge også.

    Kjemfin omtale, selv om dette med tårene bekymrer meg. Og ' deilig flydur', det er jo det skumleste som finnes. Hver gang landingshjulene går ned tror jeg det blir styrt!

    SvarSlett
  5. Gleder meg til å lese denne boka. Omtalen din var skikkelig bra. Har dessverre for lite tålmodighet til lydbok, ellers skulle jeg valgt det.

    SvarSlett
  6. Nå ble jeg fristet...så fristet. De har forresten denne lydboka på tilbud på butikken.

    Takk for fin omtale. God helg..:)

    SvarSlett
  7. Ja. Da må eg nok lese denne, ja. Takk du med ein av landets mest leste blogger. :-)

    SvarSlett
  8. Ja, denne var virkelig god. Og varm. Og trist. Og litt morsom på en litt sår måte (hun mora som gikk opp i boybandet). Rowling viser at hun kan skrive - jeg har skikkelig respekt for henne som forfatter. Synes å huske at hun fikk ganske gode omtaler i Norge, men ikke i utlandet? Eller - var det omvendt? Husker jeg merket meg enten det ene eller det andre da jeg leste boka og anmeldelsene den hadde fått.

    SvarSlett
  9. Takk alle sammen :-) Til dere som har lest - vi er visst enige og dere som ikke har lest; det blir spennende å se hva dere mener når dere HAR lest :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam