En gledelig overraskelse
Merkverdig – men likevel var det slik at alle anmeldelsene
jeg hadde fått med meg av J. K. Rowlings siste bok, den første boka hun har skrevet
for voksne, hadde vært lunkne. Jeg
hadde gledet meg til å lese Den tomme stolen, men etter ca. 50 sider kjente jeg
en motstand. Og jeg la bort boka, og når jeg først legger bort en bok så skal
det mye til for at jeg plukker opp akkurat den
boka igjen.
Så skulle jeg ut og fly, og da liker jeg å høre lydbok –
toppen av lykke er et glass rødvin, en god lydbok og deilig flydur i kroppen.
Jeg valgte meg ut Den tomme stolen som reiselektyre, fordi det var Trond Brænne
som leser, og han leser alltid godt. Og dessuten, jeg ville jo lese/høre
Rowlings første bok for voksne.
Den tomme stolen starter med at Barry faller om og dør.
Dødsfallet er uventet, og etterlater ikke bare kone og fire barn i sjokk, men
et lokalsamfunn med mange enkeltskjebner som, viser det seg, er avhengig av
Barrys engasjement, energi og faktisk også visdom.
Barry hadde en plass i sognerådet, og når et rådsmedlem dør
og det blir en tom stol ledig, må plassen fylles av en annen verdig borger.
Innbyggerne i den tilsynelatende idylliske landsbyen Pagford
i England våkner opp til den gruelige beskjeden om at Barry er død. Av hjerneslag.
Sladderen begynner å gå, og enkelte er mer tarvelige enn andre, selv om de
fleste tenker på seg og sitt. Renkespillet begynner umiddelbart. Det er en tom
stol! Hvem skal sitte i den?
Persongalleriet er stort, og jeg er full av beundring over
grepet og fingerspissgefylen Rowling har når hun beskriver enkeltmenneskene.
Mer enn en gang tenkte jeg at hun har tatt alle menneskelige egenskapene, både
de gode og de mindre gode, og lagd personligheter ut av dem alle, ikke
karikert, men på en slik måte at alle kan kjenne igjen et snev av seg selv i
hver enkelt person, i hvert fall i mange av de som er beskrevet.
Det er litt sex her, ikke mye . Det er en del selvskading,
og det gjør vondt å høre om. En av de som kjemper om den tomme stolen,
viserektor Colin Waal sliter med alvorlige tvangstanker, og måten forfatteren
har beskrevet både selvskading og tvangstanker gjør at jeg tenkte at dette har
hun personlig kjenneskap til. Og det stemte, i hvert fall når det gjelder tvangstankene. En av de andre viktige personene er Krystal Weedon. En ung jente
som blir uglesett av besteborgerne i Pagford. Moren hennes er sprøytenarkoman
og det er Krystal som for det meste må ta seg av lillebroren på tre år. En oppgave
hun ikke alltid mestrer like godt.
Det er en politisk roman, og det er helt tydelig hvor
forfatteren har sitt hjerte. Det handler om å bry seg om andre enn seg selv,
det handler om empati, det handler om kjærlighet og det handler om integritet.
Ingenting er bare enkelt, og ingenting er endimensjonalt, bortsett fra faren
til Andrew, den ekle og vemmelige Simen. Han er bare ekkel, slem og teit.
Boka er trist. Veldig trist. Fryktelig trist. Hele del seks
ble for meg en øvelse i å ikke gråte. Jeg hørte boka på tur på jobb. Jeg
trasket av gårde, nysminket og langs gang og sykkelstien. Og så skjedde det som
ikke kunne skje. Jeg ropte NEI – veldig høyt. Tenkte at det måtte være en feil.
Skulle han dø? Nei, nei, nei, nei –
det går jo ikke an! Og så rant tårene. Og så skjedde det enda mer triste ting,
og jeg tenkte at til gaiken (litt finnmarks banning) med sminken, og så måtte
jeg konsentrere meg om å puste rolig. Slutten er fin, og trist, og veldig
rørende – og jeg digger J. K. Rowling. Håper hun snart er ferdig med neste bok.
Helt nederst i denne bloggposten har jeg skrevet om hvor
rart det var at Trond Brænne leste, og hvorfor det var så rart. Uansett leste
han fantastisk godt. Dette var en av de beste lydbokopplevelsene mine – og det
sier ikke så rent lite.
Jeg er begeistret og takknemlig og glad for at jeg hørte
denne som lydbok. Anbefales!
Linesbibliotek
knirk
solveigsiside
bokverdami
elisecathrin
epilog
Bumblebenni
attmed fjellet
zeldajenta
Og her er noen kritikker fra avisene:
Dagbladet
Aftenbladet
Vårt land
Dagsavisen
Hei du,
SvarSlettflott anmeldelse! Jeg har også registrert at alt av omtaler på denne har vært lunkne. Så jeg har liksom ikke vært så gira, selv om HP-bøkene var knall. Denne omtalen fikk meg imidlertid til å reurdere, så takk for det:)
Åh, jeg er så inderlig overbevist!
SvarSlettGlad du også likte boken, Solgunn! Jeg ble veldig sterkt engasjert i historien og karakterene, og gråt i bøtter og spann over slutten. Hun skriver så innsiktsfullt og klokt om mennesker at de lunkne kritikkene overrasker meg.
SvarSlettJeg hadde ingen forventninger til boken på forhånd, men kjenner at jeg allerede gleder meg til å lese neste voksenroman fra Rowling.
Dette er den tredje omtalen jeg leser av denne boka, Line, Knirk og nå din - og alle har vært overbegeistrede. Derfor ikke tvil i min sjel om at denne boka er for meg, men jeg er fremdeles fast bestemt på å høre lydboka på engelsk, og det vil tydligvis alle andre i biblioteknorge også.
SvarSlettKjemfin omtale, selv om dette med tårene bekymrer meg. Og ' deilig flydur', det er jo det skumleste som finnes. Hver gang landingshjulene går ned tror jeg det blir styrt!
Gleder meg til å lese denne boka. Omtalen din var skikkelig bra. Har dessverre for lite tålmodighet til lydbok, ellers skulle jeg valgt det.
SvarSlettNå ble jeg fristet...så fristet. De har forresten denne lydboka på tilbud på butikken.
SvarSlettTakk for fin omtale. God helg..:)
Ja. Da må eg nok lese denne, ja. Takk du med ein av landets mest leste blogger. :-)
SvarSlettJa, denne var virkelig god. Og varm. Og trist. Og litt morsom på en litt sår måte (hun mora som gikk opp i boybandet). Rowling viser at hun kan skrive - jeg har skikkelig respekt for henne som forfatter. Synes å huske at hun fikk ganske gode omtaler i Norge, men ikke i utlandet? Eller - var det omvendt? Husker jeg merket meg enten det ene eller det andre da jeg leste boka og anmeldelsene den hadde fått.
SvarSlettTakk alle sammen :-) Til dere som har lest - vi er visst enige og dere som ikke har lest; det blir spennende å se hva dere mener når dere HAR lest :-)
SvarSlett