Det får være måte på tull!
Det er min ærlige mening om Inferno. Jeg har hørt den,
glitrende lest av Anders Ribu, men selv ikke Anders Ribu kunne gjøre Inferno
spennende, troverdig eller god i mine ører.
Robert Langdon våkner opp i en sykehusseng i Firenze. Han
har fått et hukommelsestap og husker ingenting fra de to siste døgnene. Han
blir plaget av syn av en vakker kvinne med langt grått hår som trygler ham om å
lete, og det er også bilder av en pestmaske langt fremme i pannebrasken hans.
Langdon blir behandlet av to leger, en gammel mann og en ung
og vakker kvinne. Selvfølgelig en ung og vakker kvinnelig lege som kommer til å
følge vår helt trofast gjennom hele handlingen.
I havet på yttersiden Venezia ligger en båt som ligner mer
et militært fartøy enn en turistbåt. Denne båten tilhører en hemmelig
organisasjon som hjelper den som har penger. Rett og slett. Og for to år siden
kom det en mann til denne organisasjonen og ba om hjelp. Organisasjonen har
knyttet til seg flinke folk, og er heller ikke redd for å ta livet av mennesker
de ønsker fjernet. Nå er det Robert Langdon de vil ha vekk.
Halvveis i boka måtte jeg spørre meg selv om jeg virkelig
ville bruke tid på dette. Det var så fullt av logiske brister og litterære
snarveier at det nesten ble litt morsomt. Men bare nesten. Det var oppramsing
og guiding i Venezia, Firenze og den siste store plassen som Langdom reiser til
– men jeg skal ikke ødelegge spenningen for deg som ikke har hørt/lest boka, så
jeg sier ikke hvor det er. Vanligvis liker jeg å lese bøker der handlingen er
lagt til Italia, og jeg liker referanser til kultur og litteratur. I Inferno er
det selvfølgelig Dantes Inferno som danner det litterære bakteppet for romanen.
Men nei – dette fenget ikke meg.
På slutten kommer det en forklaring på alt det jeg mente var
ulogisk – men jeg kjøper ikke forklaringen. Jeg skjønner hva han mener, jeg
syns bare ikke den var god nok. Det var lettvint, og lite spennende.
Åh, jeg er så enig, dette var kjipe greier. Jeg holdt på med boka i hele tre uker, og fortsatte bare fordi jeg håpet på en god, spennende og uforutsigbar vending. Jeg synes ideen er kjempespennende, men det hadde fungert mye bedre uten skjulte koder og Robert Langdon... Jeg anbefaler forresten Syk Pike av Espen Holm som tar opp noe liknende tema på en mye bedre måte.
SvarSlettSilje: Har ikke vært og sett etter andre anmeldelser, så jeg visste ikke at du også hadde en dårlig opplevelse. Helt enig med deg -kjipe greier. Takk for tipset og kos deg videre i Paris.
SvarSlettSå utrolig enig med deg! Jeg sleit meg også gjennom Inferno, og jeg liker egentlig Dan Brown sånn i utgangspunktet. Det ble mer en reiseskildring for meg enn en spenningsroman, og så ble jeg så utrooolig lei av alle historiske detaljer som absolutt MÅTTE forklares. HELE TIDEN...
SvarSlettMarianne:Jaaaa, historiske detaljer - hele tiden er helt unødvendig i en thriller. Jeg lurer på om det finnes noen der ute i verden som likte boka - og eventuelt, hvorfor?
SvarSlettJeg! Jeg likte boken. Det er riktignok kanskje ikke så overbevisende i seg selv, fordi jeg leser en spenningsroman sånn cirka i tiåret, og bet på kroken med en eneste gang.
SvarSlett- Jeg syns boken scoret poeng i lett underholdning og likte faktisk alle stedsbeskrivelsene. Handlingen i Vasari korridoren så jeg virkelig for meg, var der for bare et år siden. Så smart! Så spennende!!
Dessuten likte jeg å være i Dan Browns sfære igjen, fordi jeg absolutt elsket Da Vinci koden. Og boken hadde da et godt poeng om overbefolkning? - selv om jeg tvilte litt på om det er korrekt å bruke et så alvorlig tema i en noe lettsindig som en spenningsroman. At det var klisjéfylte karakterer osv trodde jeg på en måte var normen i denne type bøker, så det reflekterte jeg ikke over en gang - kanskje jeg krevde for lite?
Marianne hadde ellers et genialt poeng i sin omtale av denne boken, nemlig hvorfor i all vide verden legger skurken ut masse hint om hvordan han skal stoppes..for han vil vel ikke det? Bli stoppet?
Du har forøvrig en super blogg :-)
Clementine : Først; Takk skal du ha! Og så er det jo artig at det finnes noen som likte boka! At du har vært i Firenze og spasert i de samme gangene er jo artig. Jeg syns alltid det gir noe ekstra til en roman hvis jeg har besøkt plassene som blir beskrevet. Poenget om overbefolkning var greit, men ganske lettvint løst syns jeg - og det er jo forsåvidt greit, men jeg var jo egentlig allerede ramlet av når Langdon og den unge legen stormet ut av sykehuset og dro rett hjem til henne - HALLO! Og når de drev og brukte den laserpennen inne i leiligheten hennes, skulle hun ikke være en av verdens smarteste hjerner? Må nok besøke Marianne sin blogg, og din selvfølgelig og se omtalene.
SvarSlettJeg har lest de 2 første, det holder i denne omgang. Det hadde vært noe annet hvis det hadde skjedd noe imellom bindene, noe nytt, utvikling, og ikke enda mer av det samme. Jeg var også veldig begeistret for Davincikoden, alt bortsett fra slutten.
SvarSlettBrown er god på spenningsoppbygging, fakta og historie, men skriver elendige slutter.