Gå til hovedinnhold

M. L. Stedman : Lys mellom to hav : Schibsted, 382 sider




Fyrvokterens valg

Å så slem og ufølsom jeg kjenner meg nå, når denne prisvinnende boka er ferdiglest og her sitter jeg – og ikke en tåre er felt. Ja, det er faktisk verre en det, jeg har flere innvendinger. Men først skal jeg fortelle litt om boka.

Tom Sherbourne deltok på vestfronten under første verdenskrig, under australsk flagg. Fire år av livet sitt ga han, og dypt rystet vender han hjem. Han har ingen sterke familiebånd og søker tjeneste så langt vekk fra andre mennesker som han kan komme, på øye Janus Rock – en øy som ligger mellom to hav – det indiske hav og Sørishavet. Som fyrvokter på denne isolerte øya som ligger mellom to enorme hav finner Tom ro og når Isabel, en vakker, men villstyrlig ung kvinne han har truffet tidligere kommer ut til øya som hans kone smiler lykken til det unge og vakre paret. Men skjebnen er lunefull, og Isabel som alltid har drømt om en storfamilie aborterer to ganger før hun den tredje gangen bærer frem en dødfødt gutt. Sorgen er stor, og holder på å ødelegge den unge kvinnen. Så skjer miraklet. Isabel hører babygråt og tror det kommer fra graven fra den lille sønnen. Men så hører Tom også gråten og de springer ned mot stranden og oppdager en robåt. Inni robåten ligger en død mann og en liten jentebaby. Isabel tar vare på babyen, vasker henne og gir henne melk.

Tom er en svært pliktoppfyllende mann som vet forskjell på rett og galt, og han vil gi beskjed så snart som mulig til fastlandet om hva som er drevet på land. Men Isabel klarer å overtale han til å la være. Når den lille familien kommer til fastlandet for å besøke Isabels familie noen år senere blir det klart at valget de tok har ødelagt andres liv.

Hvorfor skal du lese Lys mellom to hav:

-       Fordi den er lettlest. Selv slukte jeg den på under et døgn. Det er en skikkelig sidevender, og språket er godt.
-       Tom er lett å bli glad i.
-       Handlingen utspiller seg på andre siden av verden, og jeg har aldri før lest en bok fra Janus Rock, bare det er jo en grunn (for meg) til å lese en roman.
-       Det er en historisk kjærlighetsroman som viser hvordan en lokalsamfunn kan endres gjennom tapene av mange unge menneskeliv.

Hvorfor skal du droppe Lys mellom to hav:

-       Fordi hovedpersonene er karikerte og dobbeltgjengerne til Tom og Isabel finner du beskrevet i mang en kioskroman.
-       Argumentene Tom og Isabel bruker når de beholder barnet er ikke troverdige.
-       Jeg reagerte på mange oversetterfeil. Har du hørt om snesevis for eksempel? Man skjønner jo hva det betyr, men ordet blir ikke brukt i Norge. Kanskje boka er oversatt fra dansk,  der de bruker begrepet snesevis og så skjedde det noen glipper?

Har du lyst å lese en lettlest og underholdende bok er Lys mellom to hav et godt alternativ. Den minner meg litt om Snøbarnet av Eowyn Ivey både i tematikk og språk, så likte du Snøbarnet er det store muligheter for at du vil like denne her også.

Andre bloggere:

Karisbokprat
Beathesbokhylle





Etiketter:

Kommentarer

  1. ellikken25. juli 2013 kl. 13:04

    Skrekk og gru, og jeg som har gledet meg så til å begynne på denne boken! Akk ja, alltids bra å få sine forventninger skrudd ned ;)

    Regner med jeg uansett kommer til å sippe som bare jeg kan, og minimum ett dødsfall pr. bok er et must for meg. Jeg er ikke så vanskelig sånn sett!

    SvarSlett
  2. Solgunn25. juli 2013 kl. 13:29

    Skrekk og gru - huff, den var jo ikke så dårlig, og du kommer sikkert til å hulke flere ganger.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer