Gå til hovedinnhold

Elisabeth Gifford: Historien om huset ved havet : Silke forlag, 334 sider




Skotske havmennesker med sjøsamisk opphav

Elisabeth Gifford er en engelsk forfatter og journalist som har arbeidet for The Times og The Independent. Hun debuterer med denne romanen som hun fikk ideen til etter at hun kom over et brev som The Times mottok i 1809. En gentleman, med stor anseelse fortalte at han hadde sett en havfrue.

Makabre funn

I 1992 flytter det unge paret Ruth og Michael  inn i en gammel prestegård på Harris, en øy på vestkysten av Skottland.

Moren til Ruth ble funnet død i en elv da Ruth var ti år gammel og det var starten på en tøff tid for den unge jenta.  Ruth har aldri visst hvem som var faren, og de hadde aldri noe kontakt med annen familie. Dermed fikk Ruth en tøff oppvekst i ulike fosterhjem, noe som påvirker hennes voksenliv og hvordan hun takler de ulike utfordringene hun og Michael møter.

Under restaureringen av den gamle prestegården gjør Ruth og Michael et makabert funn. De finner en barn begravd, et barn med sammenvokste ben, et barn som ligner på en liten havfrue.  For å finne svaret på hvem havfruebabyen var leter Ruth i gamle dokumenter, og da hun får tak i dagboka til Alexander Ferguson, en prest som bodde på prestegården i 1860 – årene, finner hun svar på mye av det hun lurer på.

Mange mennesker mener at de har sett havfruer og en av teoriene som lanseres i boka er at sjøsamer kan ha dratt til Skottland i klær og kajakker kledd i selskinn, og at dette er opphavet til myten om havfruer.

Historien veksler mellom nåtid og fortid, og det er mange ulike fortellerstemmer. Romanen er underholdende og godt skrevet, men den er fort lest og trolig fort glemt.


Kommentarer

  1. Flott omtale! Jeg likte også boken godt, fin og lett underholdning mens jeg leste den, men ikke noe som biter seg fast. Sånne bøker må en også lese tenker jeg, her og nå er jo viktig å ta vare på :) Ønsker deg en fantastisk søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :-) Her og nå er alt vi har - egentlig! Håper du også har en fantastisk søndag :-)

      Slett
  2. Denne boken har jeg kommet halvveis i, og så la jeg den fra meg. Syntes den var kjedelig. Men kanskje jeg får vente litt og så tar den seg opp igjen og så er det en av de beste bøkene jeg har lest i år...

    Ha en fin søndag Solgunn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tviler sterkt på at det blir en av de beste bøkene du har lest i år, hvis du mot all formodning skulle ta den opp igjen. Det er SÅ vanskelig å ta opp igjen bøker man en gang har lagt vekk, det er jo ofte en grunn tll bortleggingen. Håper du også får en fantastisk og fin søndag :-)

      Slett
  3. Takk for sist!
    Imponert over at du allerede er igang med omtaleskriving. Jeg har ennå ikke kommet meg nok til å forfatte en eneste setning - men kanskje det bare er min indre geniale dikterstorhet som endelig har kommet til overflaten - en - vond - setning i måneden. (Kanskje skriver jeg den i morgen.)

    Riley: Maybe one day, selv om tanken på havfruene, minnet meg om siste Pirates, eller de døde eskimoene i Evighetsprofetene

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk for sist til deg også! Denne her skrev jeg for noen uker siden - men Ting Tar Tid så nå publiserte jeg den bare. Men har skrevet to anmeldelser til i dag; Bernadette og Svik + at jeg nesten er ferdig med Lillehammerinnlegget.

      Gårsdagen ble av den tunge sorten. Kroppen reagerte som om jeg hadde vært på festival i 2 uker.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.