Publisert i Altaposten 7. oktober 2014
Oppvekst i et gruvesamfunn
Kristin Maridal er journalist i Sunnmørsposten. Love deg aldri er hennes debutroman.
Historien er fortalt med en allvitende fortellerstemme,
men det er Karen som er hovedperson. Hun er fem år gammel første gang vi møter
henne, og hun vokser opp i den lille gruvebygda Raudsand i Møre og Romsdal. Det
er gruva som gir arbeidsplasser, lønn og trygghet for de fleste innbyggerne,
men det er også gruva som gjør at ungene og mødrene går på ank. Når blir neste
ulykke i gruva og hvem blir rammet da?
I Love deg aldri blir vi kjent med en familie med
tre jenter; storesøster Britt, mellomsøster Karen og lillesøster Rikke. Store
deler av romanen handler om relasjonene mellom søstrene. Relasjoner som
forandrer seg etter hvert som de vokser opp. Det er en klassereise som
beskrives, og samtidig et forsvarsskrift over å flytte fra familie, om å ønske
seg noe mer enn hva som tilbys i ei lita bygd.
Romanen fortelles over flere tidsplan der vi
vekselvis følger Karens oppvekst og Karen i forberedelser til egen femtiårsdag.
Gode tidsbilder
Jeg syns de beste partiene i boka er når barndommen
og oppveksten i Raudsand beskrives. Jeg har vokst opp med en pappa som arbeidet
i gruva på Stjernøya og jeg kjenner meg igjen i tidsbildene selv om forfatteren
er noen år eldre enn meg. Maridal beskriver den store forskjellen mellom
funksjonærer og arbeidere, og hun er god på detaljer. Den nære kontakten mellom
besteforeldrene og Karen er også godt beskrevet.
Det er ikke ofte jeg blir så grepet av en bok som
jeg ble av denne. Tårene silte fra side 10, og flere gang var jeg på
hulkestadiet. Og jeg tenkte flere gang at denne boka må alle lese, men så dukker
det opp svakheter som gjorde meg irritert. Det er mange feil i teksten, ord som
mangler, eller ord som er feil skrevet og det er for mange gjentagelser. Jeg
syns også at frampekene er for tydelige, men når det er sagt ble jeg likevel
helt satt ut når triste ting skjedde.
Maridal skriver godt, nært og tett men jeg skulle ønske hun kunne ha
økonomisert mer med språket, de siste hundre sidene går på tomgang. Det er
svært lite der som ikke allerede er nevnt flere ganger eller som gir oss noe
bedre forståelse av hvem Karen er.
Terningkast 4
Terningkast 4
Hmmm... Jeg er så vidt igang med denne nå, og liker den foreløpig veldig godt. For å bevare den gode leseopplevelsen, synes du jeg skal fortsette å lese og kose meg fram til de siste hundre sidene, og bare skumme gjennom siste delen? Jeg leser jo først og fremst for å kose meg, ikke for at jeg skal vurdere kvaliteten på håbdarbeidet etterpå ;o)
SvarSlettSorry for sent svar. Regner med at du har lest boka ferdig for lenge siden - og nå skal jeg inn på din blogg for å se om du har lest og skrevet om opplevelsen. Men hvis du ikke har lest den ferdig - skum gjennom de siste hundre!
SlettHar også denne liggende.. og håper jeg ikke irriterer med over håndtverksfeil, siden jeg nå er advart.:)
SvarSlettHei! Er spent på hva du syns om boka. Vet at det ikke er alle som irriterer seg over manglende ord og skrivefeil, men for meg blir det en irritasjon, og da går det utover helhetsopplevelsen.
SlettBok notert, og hvis jeg ender opp med å ikke lese den, gjorde du ihvertfall ditt beste.
SvarSlettDet demper meg litt at du som var så emosjonelt engasjert likevel ikke makter å fortrenge skurret.
Ja, - jeg var skikkelig emosjonelt engasjert. Hulk og snufs og huttemegtu. Hun skriver godt, og hadde det ikke vært for de siste hundre sidene hadde femmern vært i boks.
SlettDette er en av bøkene som ligger høyt oppe i lesebunken min! Ser fram til å lese den. Ikke minst etter din omtale, trass i noen kritiske vurderinger. Får se hvordan jeg takler dem.
SvarSlettHei! Måtte innom bloggen din for å se om du hadde skrevet om boka, men fant ikke noe, så da har du sikkert ikke lest den enda. Håper jeg ikke ødela leseopplvelsen din med mine kritiske vurderinger.
SlettHei, jeg har også lest denne romanen. En ting jeg vil kommentere er dette med språkfeil. Jeg kunne ikke se feil, og lurte på hvorfor. Nå trur jeg kanskje jeg hva det er. Det blir brukt dialekt i stor grad i boka. For eksempel helt mot slutten, i en tale, der sier lillesøsteren "kjere" og ikke "kjære" som man ville vente. Det er ikke skrivefeil. Det er dialekt. Er ellers enig i at boka kunne ha vært strammere komponert.
SvarSlettNeste uke skal jeg lede et forfattermøte med Kristin Maridal om denne boka. Har dere kommentarer eller spørsmål dere vil jeg ta med opp, kom med dem.
Jeg skriver også blogg. Se: http://sogeland.blogspot.no/2014/11/jeg-leser-love-deg-aldri-roman-av.html
Hilsen Merete B. Aae