Gå til hovedinnhold

Til Karasjok på kritikeroppdrag i minus 40

12. januar skulle jeg til Karasjok videregående skole på kritikeroppdrag for Foreningen !les. Jeg skulle tidlig inn i klassen, hadde planlagt tre timer i klassen, og nyoperert som jeg var bestemte jeg meg for å kjøre til Karasjok dagen før. Det er 20 mil fra Alta til Karasjok. Problemet var bare at i Alta var det 26 kuldegrader, og rapporter fra Karasjok sa at det var 40 grader der oppe. Men skal man på jobb, så skal man på jobb. Vi lasta bilen med skuterklær, varme soveposer, termos med varmt vann og telys - hvis uhellet var ute og bilen stoppa skulle vi ikke fryse, var planen. Og heldigvis gikk det strålende. Å kjøre bil i minus 40 er meget spesielt - vi kjørte med 70 som maksfart, det er noe med at alt på bilen er stivt. Første stopp etter en time var i Masi. Der var det 34 grader og jeg sendte en melding til en kollega i Karasjok for å høre hvor kaldt det var blitt der oppe. Hun rapporterte om 45 kuldegrader. Vi vurderte å snu. 45 kuldegrader er grusomt kaldt. 

                                             I Masi



Men vi snudde ikke og etter noen timers småstressa kjøring kom vi til Scandic Karasjok. Vi fikk oss et fint rom og sov godt, og neste morgen dro jeg til skolen.


Det var så kaldt når jeg gikk ut fra hotellet at jeg ikke fikk puste. Da kom jeg på at det bare var 7 uker siden jeg var lungeoperert, og det var bare tre uker siden siste røntgen der det ble sjekket om lungen var kommet "i vegg" igjen. Fikk antydninger til panikk da. For hvis jeg pustet så dårlig bare når jeg gikk fra hotellet og til bilen - hva kunne skje hvis bilen stoppet på tur tilbake til Alta? Jeg måtte snakke veldig strengt til meg selv og håpe på at bilen ikke stoppa og at hvis den gjorde det - så ville telysene holde temperaturen oppe i bilen til det kom hjelp. Trygt plassert på skolen ble jeg presentert for den kjempefine klassen. De fleste elevene var engasjerte, og guttene like mye, om ikke mer enn jentene. De ble gode diskusjoner og jeg utfordret dem litt på vurderingskriteriene til Per Thomas Andersen.


                                Avstemning - jeg sier ikke hvilken bok. Men godt likt var den.


 På vei tilbake til Alta. Temperaturen var 40 når vi starta i Karasjok og 22 når vi kom til Alta. Alt gikk helt strålende, og det er bare noen dager til jeg skal tilbake igjen. Heldigvis er det ikke meldt om like lave temperaturer.

For to år siden var jeg krtikerfadder i Honningsvåg. Det var fint det også!

Kommentarer

  1. Du store min, for en tur! Og nyoperert da! Høres fantastisk ut. Naturkreftene og været er ikke noe vi skal "kimse" av. Godt at det gikk fint!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er glad det gikk fint, men har nå lært. Er det 40 grader i Karasjok neste gang jeg skal på tur dit, så får jeg heller velge en annen dato.

      Slett
  2. Du er tøff Solgunn, det skal du jammen ha! Jeg holdt på å bakke ut i -26 i Canada. Det er det absolutt kaldeste jeg har opplevd, og jeg bodde trygt på hotell hele tiden! Nettopp lungeoperert... du er ikke snau! Heldigvis går det vel mot varmere (mindre sjokkerende) grader hos dere også nå. Litt seint å si god bedring, forstår jeg - men lell :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :-) er frisk og rask igjen nå - men det ble 10 dager på sykehus og fem uker på morfin etterpå. Har en gang i tiden kjørt skuter i minus 35, vi merka løpya til Finnmarksløpet. Husker at seriøst var redd vi ikke kom til å overleve. Men det var jo bare tull. Vi var fire voksne og hadde tre skutere, telt, ved og mat - så vi hadde jo klart oss. Men det er noe med det kulda som setter meg litt ut.

      Slett
  3. Det er det jeg sier, snøscooterboka er som made for deg. De kjørte forresten scooter i soveposer, med hull til hodet, funger visstnok utmerket på flukt. Tøffe greier denne turen, håper du fikk godt betalt, for jeg regner med at Karasjokkgradene ikke er slike stille pinglete som de (sier de) har på Røros?.

    (Leste ungdomsbokinnlegget ditt, og vil bare påpeke irritert - og spørre - hvorfor er sluttene og siste bøkene så dårlige. Allegiant, Bitterblue (helt enig med deg angående det tafatte), osv osv. Litt usikker på om jeg gidder forsøke meg på Taylor, og ja, jeg vet jeg burde skrevet kommentaren i det andre feltet, men sitter på mobildata og alt går så tregt.)

    SvarSlett
  4. Jeg tror Karasjokgradene er ganske pinglete - det er innland, ikke fuktighet og helt stille. Men 45 kuldegrader er gruelig kaldt. Kjenner faktisk en fyr som måtte skjære hull i soveposen og "sette seg inn" i den mens han kjørte bil, og da er det kaldt.

    Syns godt du kan lese Taylor - det er ganske underholdende. Er akkurat ferdig med bok 2, og den var også god. Men er selvfølgelig veldig spent på 3ern....Tror treerne generelt er dårligere fordi a) VI ER FOR GAMMEL - opps jeg ropte visst og b) plottene holder egentlig bare til 1-2 bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. HVA SIER DU? GAMMEL? JEG?
      (skjønte det var en tabbe og glemme hårfarging sist vi møttes)

      Slett
    2. Det var jo slik jeg oppdaget at du hadde passert 25. Jeg ble veldig glad for det altså.

      Slett
    3. åå - sånn å forstå - forståelig - da forstår jeg
      , og tilgir, 20år opp eller ned kan jo skje med alle

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet