Gå til hovedinnhold

Litteraturfestival på Lillehammer - dag 2

                                            Ebba Witt-Brattström - min nye heltinne!

Her kommer en oppdatering fra Lillehammer, og selv om jeg hadde store planer om å blogge hver dag, sier det seg selv at det kan bli vanskelig, så derfor er oppsummering av dag 2 litt forsinket. Men her kommer det:

Startet dagen tidlig, med frokost klokka 08.00 før jeg tuslet opp til Breiseth for jurymøte. Møtet bød på visse overraskelser, diskusjoner og personlige aha-opplevelser, og det var derfor en ganske sliten versjon av meg som gikk tilbake til vandrerhjemmet. Her måtte jeg ta et dypdykk i programmet for å oppdatere meg. Problemet med Litteraturfestivalen på Lillehammer er at det er alt for mye bra. Og grunnene til at jeg sier at det er et problem er fordi det hele tiden må prioriteres mellom interessante arrangementer. Jeg valgte å høre på Turid Farbregd som snakket om Katja Kettu og hvordan det var å oversette Jordmora fra finsk til norsk. Arrangementet var i parken, og det var øspøs regnvær og bitende kaldt, så jeg klarte bare å få med meg 10 minutter før jeg måtte kaste pleddet og springe på kafe Stift og ta meg en kopp kaffe. Så fikk jeg med meg en veldig interessant debatt mellom professor Ebba Witt-Brattström og lektor og kritiker Tue Anderson Nexø. Temaet var kritikk, kjønn og politikk -og Ebba Witt-Brattström var en meget dyktig formidler og jeg har lyst å lese noen av bøkene hennes. Tue Anderson Nexø kom veldig til kort her syns jeg, han ble utydelig og kjedelig i forhold til den godeste Ebba. Så min konklusjon er at jeg digger Ebba. Hun sa noe slik som at all teori lyver fordi det forenkles. Slikt gir gjenklang hos meg.

Så var det middag med Kritikerlaget og jeg traff min gode venn Silje og skravlet med henne og flere nye bekjentskaper. Klokka 20 var vi på plass i teltet for å få meg oss samtalen : Å snakke om sex". I 2010 startet Ingrid Treborg bloggen Flink pike. Det var en blogg som mange trodde var skrevet av 3 jenter, - 3 jenter som var veldig anonyme og veldig åpne i forhold til kropp og seksualitet. Men det var bare ei jente som sto bak bloggen, og det var Ingrid Treborg. Hun ble intervjuet av en ung mann jeg ikke fikk med meg navnet på, og de to hadde en helt grei dialog. Høydepunktet var likevel når Treborg leste fra boka Flink pike.

Det var iskaldt i teltet og vi gikk derfor før teaterforestillingen som også handlet om sex begynte.

Neste stopp var litteraturquiz på Banken. Jeg satt sammen med et nytt lag i år, og vi kom på 10. plass. Mer om quizen kommer kanskje senere. Etter quizen ble jeg invitert med på etterpåfest på Breiseth (eller den festen jeg aldri burde gått på ifølge Moshonista). Men det mener  hun bare fordi hun selv bare lusket forbi hotellet, og rett til vandrerhjemmet. Jeg kom bare en halv time senere enn henne - og jeg er ganske fornøyd med egen festivalinnsats.

Torsdagens beste: Ebba Witt-Brattstôm - uten tvil!

Kommentarer

  1. Festivalblogging når klokka nærmer seg to om natta, jeg er imponert!

    SvarSlett
  2. Ja, er ganske imponert selv også!

    SvarSlett
  3. Ebba var god - og overbevisende. Jeg synes godt hun kunne hatt en bedre sparringspartner/opponent. Ikke det at Thue var god, det er det godt mulig han var, og kanskje hadde alt blitt anderledes hadde han anstrengt seg litt mer med formidling og artikulasjon - mumlende dansk er ikke min sterkeste side.

    Flinkejenterdama leste morsomt og quiz er gøy, selv med amputert lag.

    SvarSlett
  4. Det er bra du tenker på oss andre som sitter og ønsker oss til Lillehammer i disse dager :)

    SvarSlett
  5. Ebba , er det hun som slaktet Knausgårds forfatterskap ifm Ute i verdens utgivelse på svensk, nå nylig, som det ble så mye rabalder om? Sa hun i tilfelle noe om det?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...