Som nevnt i forrige bloggpost om Marrakesh - det var ikke mulig å kjøpe noe alkohol på riaden vår, så vi gikk derfor på bar om kveldene. Første kvelden på Kosybar ble vi kjent med Omar. Han kom bort til oss og spurte på engelsk, om vi var norsk. Da vi svarte ja, ble han glad, for han var så glad i nordmenn. Vi snakket litt sammen, og så fortalte han at han hadde samarbeidet med mange norske musikere, og skuespillere og til og med en forfatter, og så sprang han hjem og hentet mobiltelefonen sin og viste oss bilder av den ene kjente nordmannen etter den andre, og alle med armene rundt Omar, eller omvendt, Dette var jo veldig morsomt, og vi skravlet hele kvelden. Neste dag ble vi invitert til lunsj hjemme hos Omar, i en riad han administrerte. Omar hadde fortalt at det skulle komme en gruppe marokkanske ungdommer som hadde vært på Lillehammer, og som spilte berbermusikk. Vi ble tatt imot med åpne armer, og vi satt og hørte på vakker musikk ute i gården. Omar hadde hushjelp, og hun lagde den nydeligste kyllingretten jeg noengang har smakt. Den spiste vi på taket mens storkene sirklet over hodet på oss.
Etter maten kom feriens merkeligste øyeblikk. Da gikk Omar bort til musikkanlegget og satte på en salme med Mari Boine. Det var Mitt hjerte alltid vanker.- Verten mente at jeg lignet litt på henne. Han hadde truffet henne også på Lillehammer en gang, og elsket musikken hennes. Men den følelsen jeg fikk da jeg satt i riaden til Omar, en mann vi ikke kjente 15 timer før, og hørte på Mari Boines fantastiske stemme er ikke mulig å beskrive. Like etterpå oppdaget jeg en kokebok på et bord, og jammen kjenner jeg ikke ikke forfatteren av den. Verden er så bitteliten!
Smask! Kokken og hushjelpa :)
Storker overalt
Marokko del 1
Det er bra, slike innadvente nerdenevrotikere som meg, kjenner slike sprudlende, outgoingdamer som deg, og kan reiser på ferie gjennom slike reisebrev. For jeg vet, at sjansen er megastor for at jeg hadde jaget bort denne Omar hadde han kommet over til mitt bord. Ikke lenge siden faktisj at jeg var på tom vinbar og verten ville prate - og jeg skulte irritert på han helt til nabovenninna (som også er sosial) følte seg tvunget til å avslutte samtalen. Det er trist, men very, very true.
SvarSlettDen riadesenga var beyond fantastisk, og jeg kunne kanskje tålt noen netter med snorking i en slik. Alkoholforbudet?, var det religiøst eller byråkratisk, kunne man feks, ha flasker på rommet. Nesten synd og skam at slike lekre omgivelser mangler vinglass, men det sier jeg kun fordi det føles som evigheter siden jeg har sett ei flaske vin. Og et spørsmål til. Du kommer vel den 12. - og skal dere på samme sted denne gangen?
Alkoholforbudet var religiøst - de er visst skikkelig strenge på at det ikke skal serveres alkohol inne i medinaen. Det var heller ingen plasser å kjøpe alkohol - da måtte man ut av medinaen og til den nye delen av Marrakesh, og dit dro vi når vi flyttet ut etter fire dager. Jeg kommer mest sannsynlig - er usikker på hvor mange kofferter og styr jeg har med meg, og om jeg må innom Grunerløkka med ting og tang, og om jeg er ferdig med oppgaven som må inn på onsdag. Og vi skal til Venezia :-)
SlettCasablanca! Husker godt den , ja. Vi fant et sted i nærheten av riaden vi kunne få kjøpt øl, ellers var det lite av det i gamlebyen. Kun utvalgte steder , som du sier. I den franske bydelen som vi spiste på en kveld, fikk vi kjøpe både øl og vin. Der var det også mer ekslusivt.
SvarSlett