Planen var å legge ut masse fine bilder, men etter nøye gjennomsyn av dagens knipsing har jeg konkludert med at denne første oppdateringen fra årets festival på Lillehammer må skje uten bilder.
Vi ankom ca. 15.00 og sjekket inn på vandrehjemmet på jernbanestasjonen. Rommene er fine og rene og både medblogger og jeg er fornøyd så langt.
Første arrangement var i litteraturteltet klokka 16.00. Teltet var varmt og hyggelig og minnet mest om en gammel saloon, ikke det at jeg har vært i så mange gamle saloonger, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det var fullstappa i teltet og stemninga var god. På scenen var Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri, Lars Petter Sveen. Detattleder Fredrik Wandrup - og tema var: Hvor ble det av fantasien? Her er notatene mine slik de ble kludret ned i teltet:
Ambjørnsen er morsom! Uri er litt gammelmodig. Hva syns de om Knausgård? Sveen har ikke lest ham - bryr seg ikke om det. Han mener at den litterære scenen i Norge er fri, og at det er positivt med ulike stemmer, selv om han savner mer fokus på noe utenfor seg selv. Ambjørnsen kom med dagens beste: De som ser ned på de som leser kiosklitteratur kunne endelig hengi seg til serielitteratur - om Min Kamp i seks bind. Uri mente at hun kunne ha reagert med misunnelse, men hun har vært moralsk indignert, og hun brukte ordet avsky, selv om hun selv mente det var et for sterkt ord. Sveen sa at han hadde håpet å slippe å snakke om Knausgård, og Ambjørnsen har et problem i og med at han driver og avbryter Uri, og mens han selv snakker forteller alle hvor interessant det han selv sier er. Rart å legge merke til.
Andre arrangement var på Nansenskolen, og vi hørte på tre kjente og kjekke forfattere som leste fra sitt siste verk: Helle Helle, Rune Christiansen og Kristina Sandberg - en dansk, en norsk og en svensk.
Deretter gikk vi på cafe Stift, min favorittkafe på Lillehammer. Vi deltok på barne - og ungdomsquizen og tapte stort. Vi fikk 20 poeng - de som vant fikk mer enn dobbelt, men vi deltok med liv og lyst og i morgen er det ny quiz som vi helt sikkert ikke kommer til å vinne.
Vi ankom ca. 15.00 og sjekket inn på vandrehjemmet på jernbanestasjonen. Rommene er fine og rene og både medblogger og jeg er fornøyd så langt.
Første arrangement var i litteraturteltet klokka 16.00. Teltet var varmt og hyggelig og minnet mest om en gammel saloon, ikke det at jeg har vært i så mange gamle saloonger, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Det var fullstappa i teltet og stemninga var god. På scenen var Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri, Lars Petter Sveen. Detattleder Fredrik Wandrup - og tema var: Hvor ble det av fantasien? Her er notatene mine slik de ble kludret ned i teltet:
Ambjørnsen er morsom! Uri er litt gammelmodig. Hva syns de om Knausgård? Sveen har ikke lest ham - bryr seg ikke om det. Han mener at den litterære scenen i Norge er fri, og at det er positivt med ulike stemmer, selv om han savner mer fokus på noe utenfor seg selv. Ambjørnsen kom med dagens beste: De som ser ned på de som leser kiosklitteratur kunne endelig hengi seg til serielitteratur - om Min Kamp i seks bind. Uri mente at hun kunne ha reagert med misunnelse, men hun har vært moralsk indignert, og hun brukte ordet avsky, selv om hun selv mente det var et for sterkt ord. Sveen sa at han hadde håpet å slippe å snakke om Knausgård, og Ambjørnsen har et problem i og med at han driver og avbryter Uri, og mens han selv snakker forteller alle hvor interessant det han selv sier er. Rart å legge merke til.
Andre arrangement var på Nansenskolen, og vi hørte på tre kjente og kjekke forfattere som leste fra sitt siste verk: Helle Helle, Rune Christiansen og Kristina Sandberg - en dansk, en norsk og en svensk.
Deretter gikk vi på cafe Stift, min favorittkafe på Lillehammer. Vi deltok på barne - og ungdomsquizen og tapte stort. Vi fikk 20 poeng - de som vant fikk mer enn dobbelt, men vi deltok med liv og lyst og i morgen er det ny quiz som vi helt sikkert ikke kommer til å vinne.
Treffende observert, og helt enig i Uri/Ambjørnsen. Han var ram til å avbryte, samtidig gjorde det ingenting da han var mer interessant å høre på - det irriterende er at han også syntes det.
SvarSlettAmbjørnsen er morsom og slagferdig og virkelig verdt å lytte til,selv om han avbryter litt vel mye. Så sånn er det bare.
SlettArtig å lese observasjonene fra seminaret! Jeg følger med dere som skriver, da jeg sitter fremdeles med (litt) misunnelse i meg! Skjønner egentlig ikke vitsen med å kritisere andres litteratur, slik disse tydeligvis gjorde. Forfattere som gjør det sitter i tynne glasshus! Venter på neste referat! God helg!
SvarSlettMorsom kommentar fra deg, det å kritisere andres litteratur er jo det vi gjør hele tiden! Men kanskje jeg har misforstått.
Slett