På besøk i Ait Abdi - en berberlandsby - Marokko, del 3

Som jeg skrev i Marokko, del 2 - vi ble kjent med Omar på en bar i medinaen i Marrakesh, og han inviterte oss med til landsbyen sin i Atlasfjellene. Omar har vært, og er fremdeles med på et prosjekt som Høyskolen på Lillehammer har i landsbyen hans. Ait Abdi.  Det var helt spesielt å få bli med og hilse på hele familien hans, og mange av de som bodde i landsbyen. Søsteren Mina tok godt imot oss, og de slaktet en kylling i anledning besøket.. Vi fikk en rundttur i landsbyen. Hjerteligheten og gjestfriheten var helt uimotståelig. Vi følte at mange var nysgjerrige på oss, men vi følte også at vi var velkomne. 

Omar har planta oliventrær, og regner med at disse kan høstes om 2- 3 år. Jeg gleder meg til å reise ned og være med på innhøsting.

 Vi var alene på veiene for det meste - og det var fint for det var ganske trangt og bratt!

Tanta til Omar fant vi ute mellom urter og grønnsaker. Hun er 104 år, og broren hennes, faren til Omar, er 100. Han traff vi når vi kom kjørende inn til landsbyen. Da var han på tur ut med et esel for å hente tørrved. Han kom tilbake etter 2 timer, og da lasta han av eselet, vaska seg, og kom og spiste med oss. Det var helt fantastisk!

Tok et bilde fra taket av huset til Omar. Det er så vakkert der, og jeg gleder meg til å reise tilbake. Vi har snakket om at vi gjerne vil være i landsbyen noen dager.

Her er skolen i Ait Abdi - den eneste skolen i Marokko der alle barn har egen ipad. Støttet av Høyskolen på Lillehammer og andre som støtter prosjektene i Ait Abdi. Det er laget en bok med helt nydelige bilder fra Ait Abdi, og jeg har ikke lest forordet, som er på arabisk og engelsk, men jeg har sett på bildene, og jeg kjente mange av de fotograferte, og jeg kjente igjen husene. Mer om prosjektet i Ait Abdi kan du lese om HER - og jeg skal skrive om boka, og vise noen av bildene fra den når jeg har lest den, og ikke bare sett på bildene.

 Omars hus - luftig og kjølig spiseplasser

Mina skyller kopper og lager middag. Bare jeg ser bildet av henne får jeg lyst til å smile, for hun var så fin og hyggelig og trivelig og god!

Nyslakta kylling, oliven og opphøgde poteter  - smakte nydelig, selvfølgelig.

 

Mammaen til Omar - hun er 96, syns jeg å huske, men hun deltar fremdeles i matlaging og husarbeid, og hun hadde mye å fortelle meg. Hun snakket ikke engelsk, men Omar eller broren oversatte, og vi forsto hverandre ganske godt, bare med kroppspråk også. Det var mange som mente at jeg lignet på berberne - "You look like a berberwoman" - fikk jeg høre ganske ofte - og da er det kanskje noe likhetstrekk med samer og berbere?

Omar skulle til landsbyen for å vise hvordan boka var blitt - endelig resultat - og her er fra når storebroren og Pål ser gjennom sluttproduktet. Vil du kjøpte boka selv så tar du kontakt med Pär Nygren og så får du boka hjem til deg på null komma niks, og da støtter du prosjektet i Ait Abdi.

Marokko del 2 
Marokko del 1