Riad Le Clos des Arts - Marrakesh - Marokko del 1

Vi var en uke i Marrakesh i november 2014, og jeg har ikke skrevet noe om denne turen på bloggen. Men jeg har veldig lyst til å dele noen bilder og opplevelser, for turen til Marrakesh ble en uventet og fantastisk tur, mye på grunn av Omar, men han får du ikke høre om før i del to av Marokkoreisebrevene mine. 

Pål og jeg hadde bare vært i Marokko en gang før, og det var i havnebyen Tanger. Vi var usikker på standaren på riader og hotell, vi hadde snakket med noen som var fra seg av begeistring, og noen som hadde helt motsatt oppfatning. Derfor støttet vi oss på Tripadvisor, og valgte den riaden i medinaen som hadde høyest score på alt. Det ble Riad Le Clos des Arts! Det var ganske dyrt å bo der, så vi reserverte fire netter og dermed var vi fri til å reise litt rundt i Marokko hvis vi ønsket det de tre siste dagene

. 

Riad Le Clos des Arts tilbyr henting på flyplassen, og vi benyttet oss av tilbudet. En hyggelig ung mann kjørte oss til utkanten av medinaen, der ventet hotelldirektøren på oss. Bagasjen vår ble trillet i en håndtralle, og vi snirklet oss gjennom trange og veldig spennende smug før vi etter ca. fem minutter sto foran døra til vår riad. Vi hadde sett bilder fra riaden, men det er noe med at bilder ikke alltid forteller den hele og fulle sannhet, det vet de fleste som har vært på ferie. Men vi ble ikke skuffet. Det var helt overdådig, og veldig eksotisk og gjennomført vakkert. Rett og slett. Vi fikk servert te og småkaker mens hotellreglene ble gjennomgått. 

Det er noen ting det kan være greit å være oppmerksom på hvis man skal bo her og det ene er at rommene ikke kan låses når du ikke er der. Når du selv er på rommet låser du det med en bolt, og når du forlater rommet lukker du døra med en bolt, men det er altså ikke mulig å låse døra. Det er safe på rommet, men vi brukte den aldri, og vi hadde alt av verdisaker, minus passene liggende på rommet. Penger, ipad, iphone, kamera - det føltes 100 % trygt, og vi mistet aldri noe. En riad er jo et lukket univers, og for å komme inn i denne riaden måtte du ringe på og noen måtte åpne døren for deg. Det andre er at det er veldig - veldig - veldig lytt. Det er mye luft i dørene og vinduslemmene, og naboene ligger ved siden av, med like mye luft i sine dører og vinduer, så hvis du liker å lage lyder når du er i senga, eller ikke liker å høre andres lyder (og her tenker jeg på snorking, selvfølgelig), så vil jeg heller ikke anbefale riaden. Det tredje og siste forbeholdet er hvis du er glad i alkohol, så har ikke denne riaden serveringstillatelse, og du må gå til en av barene som serverer slikt. Det finnes noen riader i medinaen som serverer alkohol - men dette er ikke en av dem. 

                     Dette bildet tok jeg første kvelden fra rekkverket ved rommet vårt. 

 Vi fikk suiten Turquoise, og det var luxus

Oppe på taket. Her var det solstoler og svømmebasseng og her ble det servert frokost hver morgen.

                     Rommet vårt med døra bolta 

Vi våkna hver morgen av eselhyling, for naboen pusset opp og inn i disse smale gatene kommer det ikke noe store motoriserte kjøretøy. 

Ps - Jeg ser at jeg har vært veldig positiv til riaden, så det kan være på sin plass å informere om at jeg ikke får noen goder av å skrive pent om vårt opphold, jeg kjenner ikke de som jobber der, eller de som eier riaden, og jeg regner med at jeg aldri kommer til å treffe dem igjen i hele mitt liv - men jeg ønsker dem alt godt, og de ga oss en fin ferie og hvis det er noen som har lyst til å dra til Marokko og ønsker tips om en fin riad midt i medinaen, så kan jeg dele erfaringene mine. I del 2 fra Marokko skal jeg fortelle om Omar :-)