Gå til hovedinnhold

Janne S. Drangsholt : Ingrid Winters makeløse mismot : Tiden, 255 sider

Publisert i Altaposten 6. oktober 2015


 Høy skrattefaktor

Ingrid Winter er førsteamanuensis i litteraturvitenskap og sammen med advokatmannen Bjørnar har hun tre søte jenter. Ingrid har alt for mye å tenke på, og hun tar veldig dårlige avgjørelser når hjernen hennes er overarbeidet. Dette resulterer i at hun i en budrunde på drømmehuset byr en million over hva hun og Bjørnar var blitt enige om. De små grå blir jo ikke mindre belastet når man pådrar seg slike enorme kostnader og ting bare eskalerer. Hun er ikke særlig begeistret for jobben og arbeidsmiljøet heller. Hun syns de fleste i kollegiet er idioter, og hun klarer (eller vil ikke) skjule det. Hun har gjort seg så upopulær at hun står i fare for å bli omplassert til førskolelærerutdanningen. Så da ledelsen ber henne dra til St. Petersburg for å få i gang en samarbeidsavtale med universitet der, må hun bare reise. Flyturen østover blir et maretitt. Panikkanfallene står i kø og hun prøver å løse det med alkohol. Noe som sjelden er en god ide. Men hun kommer da inn i vårt store naboland, men hun er så sliten og så stresset at hun ikke vet om hun er våken, sover eller er i koma.

Litt farseaktig

På slutten tar det litt av. Jeg må innrømme det, selv om jeg lo høyt da også. Men når delegasjonen fra det norske universitetet klarer å stjele et antatt verdifullt ikon fra den russiske universitetsdirektørens kontor, og de raver rundt i vodka- og hostesaftrus for å finne et godt gjemmested blir det litt i overkant farseaktig.

Dette er nok en roman som henvender seg mer til kvinner enn til menn. Historien er fortalt fra en kvinnes perspektiv, og der kvinner kanskje ler med Ingrid,  har jeg en mistanke om at noen menn blir irritert og oppgitt over hvor usannsynlig teit det er mulig å bli. Jeg har ledd høyt og lenge og kjent meg igjen i mange situasjoner. Boka tar samtiden på kornet, og den gjør det på en intellektuell og inkluderende måte.

Skuespiller Henriette Steenstrup har kjøpt filmrettighetene og hun planlegger selv å spille Ingrid Winter.

 Terningkast 5

Kommentarer

  1. Veldig enig med deg. Flirte høyt mange ganger og det der overbudet hus kunne like gjerne vært meg, hehe - dårlig impulskontroll. Jeg kunne tenkt meg å se forfatteren selv i rollen som Ingrid Winter. Jeg tror hun hadde passet perfekt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde gledet meg mer til filmen hvis noen andre enn Steenstrup skulle spille hovedrollen, det må innrømmes. Er ikke så stor fan av henne - men det hadde vært flott hvis hun overrasket med en rolle der hun ikke roper og brøler hele tiden og det eneste som fyller skjermen er den store munnen hennes! Huff - hvor irritert jeg plutselig fremsto.

      Slett
    2. Lov å være irritert. Er veldig enig når det gjelder Steenstrup nemlig. Jeg er redd for at hun kan komme til gjøre dette om til en virkelig farse. Denne boka balanserer på kanten, den bør ikke vippe altfor mye over...

      Slett
  2. Den var morsom. Første halvpart best, og som du sier ganske så farseaktig. Jeg lot aldri høyt men solid kosefaktor hele veien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner ikke at det er mulig å lese denne uten å le høyt. Kjente du deg igjen i noe?

      Slett
    2. Nja og njo. Det tok av i Moskva, ble for innviklet for gapskratt - og i begynnelsen var det tidvis humring.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam