Publisert i Altaposten 15. juni 2016
Venner for livet
Det var tittelen som
gjorde meg nysgjerrig på boka. Jeg var sikker på at handlingen skulle foregå på
Nordkalotten. Mygglandet – hvordan kan det foregå andre plasser enn her nord? Jeg
tok kraftig feil, handlingen er lagt til USA, nærmere bestemt Mississippi, der det heller ikke er helt fritt for de
små irriterende blodsugende insektene.
Mygglandet er en
ungdomsbok som kretser omkring livet til 16 år gamle Mim Malone. Foreldrene er
nylig skilt, og faren har allerede giftet seg på nytt. Mim måtte bli med faren
og hans nye kone til Mississippi, mygglandet, noe hun er fryktelig misfornøyd
med. Ikke bare savner hun mora og vennene sine, hun hadde en psykolog hun
stolte på, og nå må hun bli kjent med en ny psykolog, en hun ikke stoler på og
som vil at hun skal spise piller.
Mim er som mange
andre tenåringer ganske sint på de hun bor sammen med, og spesielt går dette utover stemora. Den dagen hun overhører en samtale der det blir
antydet at mora er syk bestemmer Min seg for å rømme for å finne henne. Hun vet
hvor stemora har lagt unna litt penger, og med ny kapital i lomma har hun råd
til å kjøpe bussbillett. Greyhound-bussen tar henne hundre og femti mil
nordover, og i løpet av turen kommer hun i kontakt med mange ulike mennesker. Det skjer ulykker, overfall og som seg hør
og bør i gode ungdomsbøker må hun gjennom ulike prøvelser - som hun vokser på,
så mye kan jeg røpe. Hun møter kjærlighet i mange ulike former og får en
selvinnsikt som mange kan misunne henne.
Men hun er bare 16,
og som mange på hennes alder er hun høyst misfornøyd med hvordan hun ser ut:
«Mamma pleide å
fortelle meg hvor pen jeg var, men jeg visste bedre. Vet fortsatt bedre.
Trekkene mine, uavhengig av hverandre, ville kanskje kunne vekke misunnelse:
markert hake, fyldig munn, mørke øyne og hår, olivenbrun hud. Alle de
tiltrekkende bitene er der, men på en måte rotet til. Som om hvert ansiktstrekk
stanset like før det kom til endestasjonen sin. Jeg later som jeg ikke bryr meg
om det, men jeg gjør det. Har alltid gjort det. Og herregud, hva ville jeg ikke
gitt for å få sette sammen bitene? Men jeg er en Picasso, ikke en Vermeer.»
Verdens vakreste smil
Walt, en ung hjemløs
med Downs syndrom blir en av reisekameratene til Mim, og dette vennskapet er
nydelig skildret. Walt blir en av de viktigste menneskene i livet til vår unge
heltinne, og smilet hans har kraft til å jage vekk de mørke tankene som
forsurer både Mim og omgivelsene hennes.
Fortellerstemmen er
ganske lik fortellerstemmen til John Green, så hvis du liker bøkene hans er det
stor sannsynlighet for at du vil like denne. I Mygglandet får du masse svart
humor og mange musikkreferanser i en skikkelig god ungdomsbok som jeg gjerne
anbefaler også til voksne.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar