Publisert i Altaposten 29. juni 2016
Hornby skuffer
Vi er i Blackpool
midt på 1960 – tallet, og den vakre Barbara Parker blir kåret til
skjønnhetsdronning i hjembyen. Allerede før hun får krona på hodet skjønner hun
at å være skjønnhetsdronning er noe hun absolutt ikke vil bruke livet sitt på.
Hun overlater krona og tittelen til byens nest vakreste kvinne, og reiser til
London med håp om å bli en helt annen type dronning, nemlig komikerdronning.
Barbara drømmer om å bli like morsom og like populær som den amerikanske skuespilleren Lucille
Ball. Etter forholdsvis kort tid
kommer hun i kontakt med de rette folkene, og hennes talent og utseende gir henne
mulighet til å leve ut drømmen sin.
Hun får hovedrollen i
en tv-serie som blir umåtelig populær, og gjennom serien og diskusjonene som
oppstår i kulissene får vi et interessant innblikk i tidsepoken. Det er diskusjoner omkring politikk, seksualitet
og selvrealisering, snedig plassert inn i tv-
serien Barbara briljerer i.
Kritikk til
kritikerne
Hornby benytter anledningen til å gi et
skikkelig spark til det elitistiske miljøet, her representert ved den pripne litteraturkritikeren
Vernon Whitfield. Han fremstilles som en humørløs, hatsk og latterlig figur som
mener at de kultur-utrykkene som blir likt av folk flest er som kloakk å regne.
Et spark jeg støtter fullt og helt, og jeg humret gjenkjennende til mye av
kritikken. Der treffer Hornby godt, i et miljø jeg etter hvert har fått et godt
innblikk i. Det jeg derimot ikke kjenner så godt er britisk fjernsynshistorie,
med særlig vekt på BBC. Mange av referanser i boka tilhører denne kategorien,
noe som gjør at jeg mest sannsynlig ikke fikk med meg alle poengene i teksten.
Jeg har alltid likt
Hornby svært godt og derfor ble jeg skuffet over denne boka. Den er ikke
dårlig, men den fenger meg ikke slik tidligere bøker av forfatteren har gjort. Hornby
har god kontroll på det fortellertekniske, men jeg klarer ikke å engasjere meg
noe særlig i verken hovedpersonen eller bipersonene. Det er mye dialog, noe som
gir god flyt i historien, og boka er lettlest, og til tider fengende. Men så
lenge jeg ikke får noe spesielt forhold til noen av karakterene setter boka ingen
avtrykk hos meg. Men det er jo tross alt Nick Hornby som har skrevet den, og den er jo
god – bare ikke supergod, så det blir en lunken firer fra meg denne gang.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar