Publisert i Altaposten 11. september 2017
Sofakos og kyssing i
vilden sky
Dette er tredje boka
om Gunn med traktoren og vennene hennes. I Fuck verden, den første boka, ble vi kjent med Gunn
og hennes univers. Vi var med på taket på Tromsø bibliotek og det var
utfordringer knyttet til moren (som livnærte seg som sextelefonselger). I
tillegg dukket plutselig faren opp, og det ble ung og stormende kjærlighet
mellom Gunn og Niklas. I den andre boka, Nærmere kommer vi ikke - var hovedfokuset på Jens, Gunns venn som
dro til Finnsnes og forelsket seg i Edor. På Finnsnes ble vi også kjent med onklene
Phil og Torstein som fremsto som superkarikerte homoer som digget Hanne Krogh.
I denne tredje boka kan
det se ut som om det har vært vanskelig å forene universene fra bok en og bok
to. og at første del er en direkte
fortsettelse fra bok en, mens andre del er en direkte fortsettelse av bok to. Det
er Gunn og Niklas vi følger i første halvdel av boka. Fortellerstemmen skifter
mellom disse to og det handler om typisk ungdomsproblematikk. Noen foreldre
bryr seg for mye, noen bryr seg for lite og det er mye sjalusi og mange
misforståelser basert på umoden tankegang. I del to bytter Edor og Jens på
fortellerstemmen og der går det stort sett i det samme, selv om Edor er havna
på kjøret i utlandet, og gjør mange dumme valg. Det er misforståelser, det er
roting, det er grining og slitenhet, og tulling under pledd på kalde
desemberettermiddager.
Monika Steinholm bor
i Tromsø og det er sjarmerende og fint at hun bruker nærmiljøet som bakteppe. The Northern Lies er musikken som
spilles, det klatres igjen på taket på biblioteket i Tromsø, og det kjøres
forbi Eide handel. Det er mørketid og det snør og det snør, mens strømmen
forsvinner og bare de mest forutseende har et dieselaggregat som kan fikse lys
i mørket og sørge for at den tradisjonelle julematen blir servert.
Så innmari sliten
Det er flere
problemer med denne boka. Det ene er at de fire fortellerstemmene blir for
like. De føler stort sett det samme, og de reagerer på samme måte. De er like
slitne og har like mye lyst til å grine hele tiden, og de har like lite lyst
til å kysse på andre enn den de er forelsket i, men kysse på andre gjør de likevel.
En annen problematisk ting er todelingen som jeg syns blir kunstig. Det hadde
vært mer elegant å flette historiene inn i hverandre. Slik det er nå virker det som forfatteren har skrevet to
korte bøker, men satt dem sammen til en roman. På slutten
samles alle trådene, og det blir
en fin, men forutsigbar avslutning på trilogien.
Terningkast 4
Jeg har ikke lest de to foregående, men full av viten om begeistrede anmeldelser og omtaler av særlig Fuck verden bestilte jeg bok med tilsvarende forventninger. Jeg ble veldig skuffet. Frittstående oppfølger, stod det i presentasjonen fra forlaget. I think not. At all. Jeg klarte aldri å bli "kjent" med de ulike karakterene, og det tok for lang tid å forstå alle relasjonene og referansene i hytt og gevær.
SvarSlettFrittstående er den virkelig ikke, og det er rart at forlaget presenterer den som det. Fuck verden var helt klart best, den var som et friskt pust - bokstavlig talt med Gunn og traktoren, mens denne tredje boka virker mye mer konstruert. Men den er jo slett ikke dårlig (for oss som kjenner persongalleriet) - den er bare ikke så god som spesielt den første. Og alt dette kunne vi snakket mye mer om irl hvis du ikke hadde bestemt deg for å dra til Berlin i helga....
SlettDessuten kunne vi snakket oss ihjel om hvor sinnsykt god Gøhril Gabrielsens nye roman er. Beklager uttrykket, men fytti katta! (ScheiSe Katzen?)
SlettYepps - det kunne vi gjort :) Men nå er datoene for neste års bokbloggtreff allerede bestemt, og da kan du gå til sjefen din, forbundet ditt, OL- VM og alt sånt som du er opptatt av og gi beskjed om at akkurat DA er du opptatt for da skal du være i Stavanger og diskutere bøker med vennenne dine.
SlettJeg har lest de to andre bøkene og likte de mye bedre enn denne. Du har fått frem ting ved denne som ikke jeg fikk i min omtale men tok meg i å ikke bry meg så mye om karakterene denne gangen og det kom kanskje av at det var hele fire som skulle fortelle sitt. Slutten ble litt vel "Skam-ish" også etter min mening selv om det strengt tatt ikke gjorde meg noe i den forstand. Hadde fortventet meg mer av denne boken selv om den ikke var direkte dårlig.
SvarSlettDu er jo glad i Skam :) Blir spennende å se hva Monika kommer med neste gang. Hun er produktiv og dyktig, så jeg gleder meg til å følge henne.
SlettSå DERFOR hadde du stålkontroll under quiz'en! Hadde ikke lest omtalen din før nå, men fikk skikkelig boost i helga, så er skrivegnisten vekket igjen. Får bare håpe jeg klarer å holde på flammen...
SvarSlettJada - når de strenge quizmasterne spør om ungdomsbøker der forfatteren bor og skriver fra Tromsø - klart jeg vet svaret. Ser forresten ut som om flammen er sterkere enn noen gang. Heia Stavanger!
Slett