Gå til hovedinnhold

Pål Brekke : Historien om Kristian Birkeland - Nordlysets far : Solarmax : 126 sider

Publisert i Altaposten 20. november 2017



Hurra for Birkeland!

Pål Brekke jobber som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter i Oslo og han er medlem av den norske Birkelandskomiteen og The Explorers Club i New York.  Brekke har nå skrevet en barne- og ungdomsbok om Birkeland der han tar utgangspunkt i foredrag han har holdt om Birkeland og nordlyset.  

I 2017 er det 100 år siden Kristian Birkeland døde, og 150 år siden han ble født. Birkeland var, ifølge Brekke, en genial oppfinner og den første til å løse nordlysets gåte.

Det er avanserte teorier og fenomener som beskrives, og Brekke klarer å gjøre dette stoffet både spennende og interessant. Jeg ble særdeles begeistret for Birkelands terrellaboks. Det latinske ordet terrella betyr ”en liten modell av jorda”, og Birkeland laget en stor kasse som kunne ligne på verdensrommet. Inne i denne boksen hengte han en metallkule som skulle forestille jorda – altså en terrellaboks. Med hjelp av denne boksen klarte han å gjenskape både nordlyset, sørlyset, solflekker og Saturns ringer. Brekke forklarer prosessen med ord og begreper som gjør dette materialet forståelig.

Birkeland var en kreativ forsker med mange ideer, og hvordan han tilfeldigvis oppdaget kunstgjødselen er et godt eksempel på det. At det er Kristian Birkelands portrett som er på 200 – kronesedlene som var i trykk fra 1994 til 2017 er nok allmenn kunnskap, men at disse sedlene også inneholdt en rekke illustrasjoner knyttet opp mot nordlys var helt ukjent for meg. Men hvis man studerer seddelen nøye kan man se både terrellaboksen, nordlysovalen, flere stjernebilder, nordlys som stiger opp på himmelen og mye mer. Det er litt trist at 2017 skulle bli året da seddelen med Birkelands portrett ble byttet ut med en torsk.

Fantastiske bilder

Billedmaterialet er rett og slett fantastisk, med vakre bilder av nordlyset og overraskende gode bilder tatt på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet. Bildene er  lånt fra blant annet fra Hydro/Norsk industriarbeidermuseum, Norsk-Teknisk museum, Nasjonalbiblioteket, Alta museum, og NASA.

Historien om Kristian Birkeland -  Nordlysets far er blitt en praktbok som dessverre har litt for mange skrivefeil. Det hadde ikke gjort noe om boka hadde fått en ekstra runde i språkvasken. Men innholdet og formidlingen står til gull.

Terningkast 5




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...