Trine Hamran : Farvel, min venn : Utenfor Allfarvei : 207 sider

Publisert i Altaposten 26. januar 2020 

Et sterkt og langt farvel 

«Hvordan har du det nå? spør jeg.

Ikke så bra, svarer du.

Hva er det verste?

At jeg hadde håpet å bli her litt til.»

11.2.2016 døde Trine Hamrans mann Osvald knappe tre år etter at han fikk kreftdiagnosen. Lenge klarte ikke Trine å sette ord på opplevelsene og følelsene omkring mannens sykdom og vei mot døden. Hun begynte derfor å fotografere. I forordet til denne vakre og sterke boka skriver hun at hun kanskje forsøkte å holde Osvald fast gjennom dette, å stoppe tiden. Etter at mannen døde gikk det ett år før hun klarte å se på bildene, og hun oppdaget hvor mye hun hadde glemt og hvor mye hun hadde fortrengt. 

Det holdt ikke å lese denne boka bare en gang før jeg anmeldte den, jeg måtte lese flere ganger, og jeg måtte la innholdet synke inn. Både fotografiene og tekstene er sterke, og de utfyller hverandre slik at både teksten og bildene blir enda sterkere fordi de får støtte av hverandre.

Handlingen er kronologisk, vi følger ekteparet fra den første tekstmeldingen der Osvald forteller at han har kreft med spredning og til asken er spredt på det stedet han har ønsket. 

Fotografiene viser Osvald og forfatteren i ulike situasjoner, samt ulike landskap og stemningsbilder. Det hviler et alvor over bildene, noe som forsterkes av at fotografiene er i svart hvitt. Tekstene er korte, ofte bare en linje, men de utfyller bildene og gir en annen type informasjon.

«Jeg holder hånden din om natten.

Du er her nå.»

Avkledd

Det er nakne blikk og naken sorg i et stramt komponert portrett av en høyt elsket mann og bestefar. Det ligger en stor grad av ærlighet og en vilje til å vise sårbarhet i både bilde og tekst. En verdig bok som gir innblikk i både smerte og kjærlighet. 

«Du dveler ved dataskjermen,

den smale nakken din har en liten knekk.

Jeg ser hva du leser. Tar rundt deg, sier jeg kan ta meg av det der. 

Du har googlet kremasjon.»

Professor Stuart Franklin skriver et reflektert etterord i boka, og han har også vært mentor i arbeidet med bildene, mens forfatter Kjersti Kollbotn har vært mentor for tekstarbeidet. 

Hamran har en mastergrad i journalistikk og er utdannet sosialantropolog. Hun har jobbet som journalist i mange år, blant annet i NRK, Finnmarken og Sør-Varanger avis.

Terningkast 6