Gå til hovedinnhold

Heidi Johansen: Oli på rypejakt : Vilt forlag : 30 sider

Publisert i Altaposten 6. oktober 2020



 

En skikkelig høstbok 

 

I begynnelsen av september lanserte Heidi Johansen og Ingvild Trøite Johnsen debutboken Oli på rypejakt. Leseren får bli med Oli og mammaen på en nydelig høsttur som byr på overnatting i telt, betraktninger om naturens gang og litt informasjon om ryper. Boka er vakkert illustrert med tegninger av Oli og mor i situasjoner som stort sett speiler teksten. 

 

Jeg beundrer ambisjonene til forfatter og illustratør og det er helt tydelig at det er lagt ned mye arbeid i denne utgivelsen. Boka er den første i en serie som skal handle om tradisjonelle nordnorske turopplevelser, og forfatterens ønske er å vise frem kulturarv, inspirere voksne i relasjonsarbeid og å gi leseglede til barn og familier, skoler og barnehager. Dette er fine ønsker og intensjonen er god, men det er fryktelig vanskelig å få til alt dette i en bok. 

 

Oli på rypejakt er en klassisk billedbok med 14 oppslag, der teksten er på en side, og illustrasjonene på motsatt side. Det er to personer med, Oli og mor, og Oli fremstår som et barn i førskolealder, noe som betyr at denne billedboka er beregnet på barn i førskolealder. 

 

Det er en stram line forfatter begir seg ut på når hun ønsker å både henvende seg til barnet og til den voksne i samme tekst, og jeg syns at noe fungerer veldig godt, og noe blir litt for hybrid. 

 

En setning som : «Det rasler når de går, og løvet som ligger på bakken fester seg til skoene som klistremerker», passer veldig godt inn i en billedbok for barn. Her er det lyder og sammenligninger som barn kjenner, noe som er med på å skape gjenkjennelige bilder. Mens andre steder i boka blir teksten for abstrakt og det krever mye av den som leser boka høyt. 

 

Savner humor og konflikt

 

De fleste barn elsker å bli lest høyt for, og jo mer spenning og humor det er i teksten, jo bedre er det. I billedbøker har man muligheter til å leke med illustrasjonene, utvide fortellingen med å ikke speile teksten, men å tilføre noe helt nytt slik at barnet må lete og bli overrasket. Billedbøker krever mye av forfatter og illustratør, fordi det er så få sider, og hvert oppslag bør avsluttes med et ønske fra barnet om å bla videre. Uttrykt på en annen måte; det bør være spenning i boka, en slags konflikt, noe må stå på spill. Akkurat dette elementet er viktig i alle fortellinger, vi lesere trenger noe som drar oss gjennom teksten, og her syns jeg ikke forfatteren har grepet mulighetene som ligger i de ulike scenene. Det er litt spenning i om ørnen kommer til å hjelpe Oli og mor, og om det blir rypefangst, men etter min mening er dette elementet utnyttet for lite. 

 

Varmt illustrert 

 

Jeg elsker illustrasjonene, tegningene med de nydelige høstfargene har høy kvalitet. Oli og mor har en tett og varm relasjon, og dette kommer tydelig frem gjennom tegningene.  

 

Heidi Johansen (f.1986) er født og oppvokst i Alta. Hun har en mastergrad i spesialpedagogikk og holder nå på med en spesialistutdanning i barn og unges psykiske helse. Ingvild Trøite Johnsen (f.1994) er født og oppvokst i Sør-Varanger. Hun jobber nå som kommunepsykolog i Sør-Varanger.


Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet