Gå til hovedinnhold

Lasarettmoen - feltsykehus og krigsminner i Finnmark

 Lasarettmoen

 


Fredag 10. juli kjørte jeg og en god venn på en liten rundtur i Finnmark. Min rygg gjorde vondt, og vi hadde på forhånd blitt enige om at vi skulle ha mange stopp, der tøying og bøying var hovedmålet, og det er jo så vakkert i fylket vårt at det å ta mange og lange pauser lar seg gjennomføre helt uten problemer. I løpet av en dag kjørte vi 50 mil, og vi stoppet på Skaidi, Trollholmsund, Lakselv, Karasjok, Karigasniemi i Finland før vi returnerte til Alta.





 

Det er ikke så mange som kjenner til Lasarettmoen, og selv om jeg har lest mye om 2. verdenskrig med spesielt fokus på Finnmark, så var min kunnskap om Lasarettmoen svært liten. Men da var det fint at min gode venn jobber på Alta museum, og har vært på tur i området tidligere. 

 





Fra parkeringsplassen 2 km ovenfor Skoganvarre i retning Karasjok er det ca. 10 minutt å gå til utendørsmuseumet. Først går du opp en lang og bratt bakke, og på toppen av bakken finnes en kasse der det ligger beskrivelser av løype og hvordan det er mest hensiktsmessig å gå runden. Etter å ha plukket opp informasjonen går man ned en bratt bakke i furuskog, og så over en hengebru. Rett over hengebrua finnes den første posten – vaskeriet. Her finnes fremdeles store ovner og vaskefat. Lenger innover møter man på senger, ovner, en gammel bil, flasker, ja, mye rart. Naturen har tatt tilbake området. Små busker og trær vokser opp mellom rustne sengebunner, og gamle vaskefat. 




Feltsykehuset på Lasarettmoen var et av de største sykehuset tyskerne hadde i Finnmark. 

Det var både soldater fra Østfronten, russiske krigsfanger og sivilbefolkningen som fikk behandling på feltsykehuset. Det var i perioder så mye som 70 000 soldater i Porsanger under andre verdenskrig. Da tyskerne forlot Finnmark sprengte de og satte fyr på sykehuset, og restene ligger fremdeles igjen. Mellom bjørketrær og stubber, tyttebærlyng og reinlav finnes hundrevis av krigsminner. 


I boka, eller rettere sagt heftet skrevet av Arvid Petterson; Lidelse og lindring kan du finne mer informasjon om Lasarettmoen og feltsykehuset der. Jeg anbefaler denne turen til alle som er interessert i historie! 

Kommentarer

  1. Hmm.. Vi planlegger en 2 mndr turne med bobilen t/r Nordkapp med et langt fiskeopphold mellom Alta og Tana Bru. Fiskebehov skal dekkes. Ikke mitt ;-) Har vært i Skoganvarre tidligere og noterer meg Lasarettmoen. Det ringer en svak bjelle, så nå må jeg google litt mer. Jeg har nemlig planer om å oppleve litt mer enn fiskeelver, fluebinding og mangel på laks på eget snøre på turen :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam