Gå til hovedinnhold

Lasarettmoen - feltsykehus og krigsminner i Finnmark

 Lasarettmoen

 


Fredag 10. juli kjørte jeg og en god venn på en liten rundtur i Finnmark. Min rygg gjorde vondt, og vi hadde på forhånd blitt enige om at vi skulle ha mange stopp, der tøying og bøying var hovedmålet, og det er jo så vakkert i fylket vårt at det å ta mange og lange pauser lar seg gjennomføre helt uten problemer. I løpet av en dag kjørte vi 50 mil, og vi stoppet på Skaidi, Trollholmsund, Lakselv, Karasjok, Karigasniemi i Finland før vi returnerte til Alta.





 

Det er ikke så mange som kjenner til Lasarettmoen, og selv om jeg har lest mye om 2. verdenskrig med spesielt fokus på Finnmark, så var min kunnskap om Lasarettmoen svært liten. Men da var det fint at min gode venn jobber på Alta museum, og har vært på tur i området tidligere. 

 





Fra parkeringsplassen 2 km ovenfor Skoganvarre i retning Karasjok er det ca. 10 minutt å gå til utendørsmuseumet. Først går du opp en lang og bratt bakke, og på toppen av bakken finnes en kasse der det ligger beskrivelser av løype og hvordan det er mest hensiktsmessig å gå runden. Etter å ha plukket opp informasjonen går man ned en bratt bakke i furuskog, og så over en hengebru. Rett over hengebrua finnes den første posten – vaskeriet. Her finnes fremdeles store ovner og vaskefat. Lenger innover møter man på senger, ovner, en gammel bil, flasker, ja, mye rart. Naturen har tatt tilbake området. Små busker og trær vokser opp mellom rustne sengebunner, og gamle vaskefat. 




Feltsykehuset på Lasarettmoen var et av de største sykehuset tyskerne hadde i Finnmark. 

Det var både soldater fra Østfronten, russiske krigsfanger og sivilbefolkningen som fikk behandling på feltsykehuset. Det var i perioder så mye som 70 000 soldater i Porsanger under andre verdenskrig. Da tyskerne forlot Finnmark sprengte de og satte fyr på sykehuset, og restene ligger fremdeles igjen. Mellom bjørketrær og stubber, tyttebærlyng og reinlav finnes hundrevis av krigsminner. 


I boka, eller rettere sagt heftet skrevet av Arvid Petterson; Lidelse og lindring kan du finne mer informasjon om Lasarettmoen og feltsykehuset der. Jeg anbefaler denne turen til alle som er interessert i historie! 

Etiketter:

Kommentarer

  1. Marianne30. oktober 2020 kl. 20:54

    Hmm.. Vi planlegger en 2 mndr turne med bobilen t/r Nordkapp med et langt fiskeopphold mellom Alta og Tana Bru. Fiskebehov skal dekkes. Ikke mitt ;-) Har vært i Skoganvarre tidligere og noterer meg Lasarettmoen. Det ringer en svak bjelle, så nå må jeg google litt mer. Jeg har nemlig planer om å oppleve litt mer enn fiskeelver, fluebinding og mangel på laks på eget snøre på turen :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer