Intervju med Tone Nilsen-Bie og anmeldelse av novellesamlingen Sumarvariasjonar

Publisert i Altaposten 8. september 2021 


Spent og lykkelig debutant 


I disse dager kommer debututgivelsen til Tone Nilsen-Bie, og det er en spent forfatter som gleder seg til å holde sin egen bok i hånda for første gang. 


- Det er jo litt blandede følelser, det høres ut som en klisje, men jeg gleder meg selvfølgelig veldig til endelig å få gitt ut en bok jeg har skrevet, og å holde den i hånda. Men det er skummelt også, boka vil leve sitt eget liv med det samme den er sluppet, og jeg vil aldri få vite hva de som leser den mener om den. Noen vil selvfølgelig komme med tilbakemeldinger, men de aller fleste som leser boka kommer jeg jo ikke til å snakke med, og det oppleves som litt ubehagelig. 


Fortell hva slags bok du har skrevet. 

 

-Ja, boka heter Sumarvariasjonar og er en novellesamling for ungdom. Det er fem noveller i boka som alle tar opp ulike tema i ungdommer liv. En av dem er også en scenetekst som ble valgt ut til å settes opp under Norsk Dramatikkfestival 2021. Dessverre ble festivalen avlyst, men heldigvis har Teateret Vårt i Ålesund produsert et lyddrama/radioteater av teksten. 

 

Tone Nilsen-Bie jobber som lektor i drama og teater ved dramalinja ved Alta Videregående skole, en jobb hun har hatt siden 2004. Hun har tidligere skrevet scenetekster i ulike format og har hatt tekster publisert i antologier. 

 

Utgivelsen er et resultat av at Nilsen-Bie vant en manuskonkurranse på Skriveakademiet. 

 

Du kom på andreplass i novellecupen som Ordkalotten arrangerte høsten 2020. Var det dette som gjorde at du sendte inn tekster og meldte deg på manuskonkurranse på Skriveakademiet? 

 

-Neida, det hadde jeg bestemt meg for før jeg deltok på Ordkalotten sin konkurranse. Kontakten med Skriveakademiet begynte allerede sommeren 2019. Jeg så en reklame for akademiet og tenke at man lærer så lenge man lever, og i tillegg hadde de to ting som lokket.  Det ene var at man kunne bli med i den årlige antologien deres og det andre var at de hadde utlyst en manuskonkurranse for medlemmene sine. Og det er denne jeg nå har vunnet. 

 

Da du fikk vite at du hadde vunnet manuskonkurransen, hva følte du da?

 

-Jeg ble overveldet og glad. Det er utrolig vanskelig å få utgitt en bok i Norge i dag uten å måtte betale for det selv, og det er vanskelig å bli sett når man ikke er kjendis eller har gitt ut noe før. Kanskje kommer jeg ikke til å tjene en krone på denne boka, men det er ikke pengene som er viktig for meg når det gjelder skriving. Men klart, det hadde jo vært helt fantastisk hvis boka solgte så godt at det ble trykket opp nye opplag. Jeg tror alle forfattere drømmer om det.

 

Har du alltid likt å skrive?

 

-Ja, jeg har egentlig alltid skrevet og i arbeidet mitt som teaterpedagog har jeg alltid skrevet tekst til scene. Jeg liker å uttrykke meg kreativt. 

 

 Var du en sånn unge som elsket stil? 


- Tja, elsket og elsket. Jeg likte å skrive stil, og jeg elsket diktanalyse. Det kan man fortsatt se i tekstene mine, det er mye symboler og undertekst i det jeg skriver.  

 

Hvor mye skriver du hver dag?

 

-Jeg har en del helseutfordringer som gjør at jeg ikke klarer å skrive så mye hver dag. Det blir aldri mer enn 15 minutter i slengen, men jeg tenker mye og funderer over plot, scener og hendelser, slik at når jeg setter meg ned for å skrive så blir det effektive 15 minutter, forteller hun med en høy latter. 

 

Så skrivesperre er ikke noe du lider av?


 - Nei, det har jeg bare hørt andre fortelle om. Jeg har så mange ideer som jeg har stor tro på, så skrivesperre er heldigvis ikke noe jeg selv har erfart. 

 

Hva er drømmen videre? 

 

- Det er jo å kunne skrive både skjønnlitterært og for scenen. 

 

 


Tone Nilsen-Bie : Sumarvariasjonar : Skriveakademiet : 94 sider 

 

Nilsen-Bie er lektor i drama og teater og hun har jobbet mye med dramaturgi, noe som kommer tydelig frem i tekstene hennes. Her er mye dialog, mye undertekst, og scenene er stramme, men på samme tid åpne. Det er alltid rom for tolkning, og hvor mye du forstår vil være avhengig av egne erfaringer og alder, og nettopp derfor er dette en utgivelse som er en gave til norsklærere og samfunnsfaglærere både på ungdomsskoler og på videregående skoler.

 

Styrkene til forfatteren er mange, men jeg vil spesielt trekke frem de gode og troverdige dialogene. Her er et lite utdrag fra Å lyse etter krabbe: 

 

No var smilet hennar ørkensola. Blenda han og svei mot huda. 

Magnus blei ståande som forsteina. 

«Kom hit då.» Ho vinka på han. «Vi kan ikkje gjera det der borte.» 

Alt blodet søkk ned i føtene. Det svimla. 

Blikket ho skjenka han no var heilt daglegdags, men ho andast djupt og trakk i den korte toppen att. Framleis vart den ikkje lenger. Han let auga kvile mot hoftebeinet og navlen. Tungespissen ville fukte leppa, men ørkenen var komen for å bli. 

«Treng vi mykje…» Han kremta for at stemma skulle bera. «…du veit. Utstyr?» 

 

Å lese disse novellene er som å være i rommet eller på den plassen der handlingen utspiller seg, og det er imponerende utført av en debutant. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få lese mye av Nilsen-Bie de neste årene, og det overrasker meg stort hvis hun ikke blir snappet opp av et av de store forlagene ganske raskt. 

 

Samlingen består av fem noveller, alle med ungdom som hovedkarakterer og alle novellene har tema som ungdom strever med, og er opptatt av. Her finnes emner som psykisk uhelse, seksuell debut, sorg og manglende selvtillit. 

 

Novellene har en intensitet og en dybde som viser en forfatter med stor selvtillit og et godt grep om det skrivetekniske håndverket og selv om Nilsen-Bie med flere anledninger tidligere har vist at hun både kan skrive og produsere teater, så ble jeg positivt overrasket over hvor godt hun også behersker novellesjangeren. 

 

Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvis jeg hadde hatt tid - bøker for voksne jeg har lest i høst

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Camilla Bogetun Johansen : Egen maske først : Cappelen Damm : 192 sider