Gå til hovedinnhold

Lucinda Riley : Mordene på Fleat House : Cappelen Damm : 431 sider

Publisert i Altaposten 23. september 2022

 



Sukk, sukk og atter sukk 

 

Når atten år gamle Charlie Cavendish blir funnet død på rommet sitt på ærverdige St. Stephens privatskole tror de fleste at dødsfallet skyldes naturlige årsaker. Overraskelsen er derfor stor når obduksjonen viser at det var inntak av to små tabletter aspirin som forårsaket Charlies død. Han var nemlig ekstremt allergisk mot aspirin, noe han kjente til og derfor naturlig nok holdt seg langt unna.  

 

 

St. Stephens ligger i Norfolk, mange timers kjøring fra London, men heldigvis befinner den dyktige etterforskeren Jazmine Hunter seg i nærheten av privatskolen. Hun hadde egentlig levert inn oppsigelsen sin på Scotland Yard, kjøpt seg et lite idyllisk hus der hun skulle slikke sine sår, sår som var påført henne av en utro eksmann. Planen var å aldri returnere til Scotland Yard der hennes forhenværende ektemann innehar en lederposisjon. Men når hennes tidligere sjef dukker opp og ber om hjelp er hun ikke så vanskelig å overtale, og Jazmine sier ja til å lede etterforskningen på St. Stephens. 

 

Til å begynne med er det bare ett dødsfall, og fordi aspirin er lett tilgjengelig kunne inntak av dette vanligvis så ufarlige legemiddelet vært et uhell. Men kort tid etter det første dødsfallet blir en ny person funnet død, en person med tett tilknytning til Charlie, og det blir tydelig at attenåringens dødsfall ikke var en ulykke. 

 

En av skolens yngste elever har nylig vært utsatt for grov mobbing, og når Jazmine prøver å nøste i dette er skolens ledelse ikke villig til å se alvoret i mobbingen. De snakker det bort, forklarer at det var helt ufarlige guttestreker. Først når det viser seg at det er Charlie Cavendish som var den største mobberen blir informasjonen om mobbingen viktig. 

 

 

Tradisjonell krim


Dette er en tradisjonell krim, med en semideppa etterforskingsleder som har gått på en smell, men som heltemodig tar på seg oppdraget som bare hun er i stand til å løse. St. Stephens er en kostbar privatskole, der de rikeste i området har plassert sine barn, og alltid har betalt seg ut av problemer. Den grove mobbingen har pågått i mange år, og de rikeste er slemmest. 

 

Lucinda Riley har en stor tilhengerskare i Norge, og sorgen var stor da hun døde av kreft i 2021. Ifølge Lucindas sønn, Harry Whittaker, skrev moren manuset til Mordene på Fleat House allerede i 2006, men det hadde blitt liggende i skrivebordsskuffen. Hun skal ha vært svært stolt av denne historien som er det eneste krimmanuset hun noensinne skrev. Og det er mye å være stolt av i dette manuset, det er helt umiskjennelig Lucinda Riley i stil, måten hun beskriver mennesker og bygger opp scener kjenner jeg igjen fra utallige andre bøker fra hennes hånd. Men det er også enkelte svakheter med boka som gjør at den ikke når helt opp. Frekvensen av sukk er et eksempel på manglende redigering og dårlig fantasi. Det blir sukket i hytt og pine og det skulle vært morsomt å vite nøyaktig hvor mange ganger det ble sukket her, men jeg nekter å lese boka på nytt for å finne det ut. Men, er det noen som har manuset på pdf og som kan søke på sukk, eller som leser boka for første gang og noterer antall sukk vil jeg bli meget begeistret for å få vite det nøyaktige antallet. Når det kommer til persongalleriet er det er en overvekt av kalde og egoistiske personligheter i området, og selv nære pårørende lar seg ikke hefte av en ung gutts død. Kanskje er det vanlig blant de best økonomisk stilte, men særlig lett å like de fleste karakterene var det ikke.

 

 

Dette er ikke en roman jeg vil anbefale til alle, og i hvert fall ikke til de som elsker kriminalromaner. Det ble aldri riktig spennende, og plottet var rimelig forutsigbart. Men for de virkelig hardbarkede Lucinda Rileyfansene tror jeg denne boka vil være god lesning. Det er lite blod, lite makabre mord, og mye beskrivelser av relasjoner, både mellom etterforsker Jazmine og den utro eksmannen, og gode beskrivelser av en av de mobbede guttene og hans familie. 

 

Terningkast 4

 

 














Kommentarer

  1. Mmmhhh... Ikke har jeg vært Riley-fan tidligere, og blir det neppe nå heller. Selv om jeg skulle likt å telle...sukk ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje du må lese kun for å telle sukk? Håper uansett noen tar utfordringen, for det var sukk nok :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på