Gå til hovedinnhold

Lucinda Riley : Mordene på Fleat House : Cappelen Damm : 431 sider

Publisert i Altaposten 23. september 2022

 



Sukk, sukk og atter sukk 

 

Når atten år gamle Charlie Cavendish blir funnet død på rommet sitt på ærverdige St. Stephens privatskole tror de fleste at dødsfallet skyldes naturlige årsaker. Overraskelsen er derfor stor når obduksjonen viser at det var inntak av to små tabletter aspirin som forårsaket Charlies død. Han var nemlig ekstremt allergisk mot aspirin, noe han kjente til og derfor naturlig nok holdt seg langt unna.  

 

 

St. Stephens ligger i Norfolk, mange timers kjøring fra London, men heldigvis befinner den dyktige etterforskeren Jazmine Hunter seg i nærheten av privatskolen. Hun hadde egentlig levert inn oppsigelsen sin på Scotland Yard, kjøpt seg et lite idyllisk hus der hun skulle slikke sine sår, sår som var påført henne av en utro eksmann. Planen var å aldri returnere til Scotland Yard der hennes forhenværende ektemann innehar en lederposisjon. Men når hennes tidligere sjef dukker opp og ber om hjelp er hun ikke så vanskelig å overtale, og Jazmine sier ja til å lede etterforskningen på St. Stephens. 

 

Til å begynne med er det bare ett dødsfall, og fordi aspirin er lett tilgjengelig kunne inntak av dette vanligvis så ufarlige legemiddelet vært et uhell. Men kort tid etter det første dødsfallet blir en ny person funnet død, en person med tett tilknytning til Charlie, og det blir tydelig at attenåringens dødsfall ikke var en ulykke. 

 

En av skolens yngste elever har nylig vært utsatt for grov mobbing, og når Jazmine prøver å nøste i dette er skolens ledelse ikke villig til å se alvoret i mobbingen. De snakker det bort, forklarer at det var helt ufarlige guttestreker. Først når det viser seg at det er Charlie Cavendish som var den største mobberen blir informasjonen om mobbingen viktig. 

 

 

Tradisjonell krim


Dette er en tradisjonell krim, med en semideppa etterforskingsleder som har gått på en smell, men som heltemodig tar på seg oppdraget som bare hun er i stand til å løse. St. Stephens er en kostbar privatskole, der de rikeste i området har plassert sine barn, og alltid har betalt seg ut av problemer. Den grove mobbingen har pågått i mange år, og de rikeste er slemmest. 

 

Lucinda Riley har en stor tilhengerskare i Norge, og sorgen var stor da hun døde av kreft i 2021. Ifølge Lucindas sønn, Harry Whittaker, skrev moren manuset til Mordene på Fleat House allerede i 2006, men det hadde blitt liggende i skrivebordsskuffen. Hun skal ha vært svært stolt av denne historien som er det eneste krimmanuset hun noensinne skrev. Og det er mye å være stolt av i dette manuset, det er helt umiskjennelig Lucinda Riley i stil, måten hun beskriver mennesker og bygger opp scener kjenner jeg igjen fra utallige andre bøker fra hennes hånd. Men det er også enkelte svakheter med boka som gjør at den ikke når helt opp. Frekvensen av sukk er et eksempel på manglende redigering og dårlig fantasi. Det blir sukket i hytt og pine og det skulle vært morsomt å vite nøyaktig hvor mange ganger det ble sukket her, men jeg nekter å lese boka på nytt for å finne det ut. Men, er det noen som har manuset på pdf og som kan søke på sukk, eller som leser boka for første gang og noterer antall sukk vil jeg bli meget begeistret for å få vite det nøyaktige antallet. Når det kommer til persongalleriet er det er en overvekt av kalde og egoistiske personligheter i området, og selv nære pårørende lar seg ikke hefte av en ung gutts død. Kanskje er det vanlig blant de best økonomisk stilte, men særlig lett å like de fleste karakterene var det ikke.

 

 

Dette er ikke en roman jeg vil anbefale til alle, og i hvert fall ikke til de som elsker kriminalromaner. Det ble aldri riktig spennende, og plottet var rimelig forutsigbart. Men for de virkelig hardbarkede Lucinda Rileyfansene tror jeg denne boka vil være god lesning. Det er lite blod, lite makabre mord, og mye beskrivelser av relasjoner, både mellom etterforsker Jazmine og den utro eksmannen, og gode beskrivelser av en av de mobbede guttene og hans familie. 

 

Terningkast 4

 

 














Kommentarer

  1. Mmmhhh... Ikke har jeg vært Riley-fan tidligere, og blir det neppe nå heller. Selv om jeg skulle likt å telle...sukk ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje du må lese kun for å telle sukk? Håper uansett noen tar utfordringen, for det var sukk nok :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Publisert i Altaposten 18. mars 2016  Vakker eventyrbok Sissel Horndal er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Hun har illustrert mange barnebøker og fått flere priser og gjeve nominasjoner for sitt arbeid. Samisk eventyr En ung jente er alene på fjellet og gjeter reinflokken. Plutselig forandres lyset på himmelen og jenta ser opp mot månen som er helt forandret. Den er blitt så lys og så stor at jenta blir fryktelig redd. Dette må være en sølvmåne! Hun husker bestemoras ord: ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner.” Jentas pappa er et stykke unna sammen med de tre brødrene hennes. Han oppdager sølvmånen og skjønner at datteren er i stor fare. Han velger ut den modigste sønnen og sammen drar de ut i natta for å finne jenta. Men hun er allerede tatt til fange av Stallo, og kun visdomsord fra bestemora og jentas egen kløkt kan berge hen

Irene Larsen : Der det gror skierri : Orkana : 167 sider

Publisert i Altaposten 6. april 2022  Med blikket vendt bakover      Irene Larsen er godt kjent i det litterære miljøet i nord. Hun har gitt ut flere diktsamlinger, og fikk i 2006 Blixprisen for diktsamlingen Anemonepust. Hun er aktiv i samfunnsdebatten og hun er styreleder i Foreninga samiske forfattere. Nå debuterer hun som romanforfatter med en tettpakket historie om en kvinne midt i livet.     Tittelen på boka forteller at vi skal holde oss langt nord i landet. Mange av oss som er oppvokst i Finnmark og Troms kaller fjellbjørka for skierri, men du skal ikke så langt sør for Tromsø før de fleste ikke vil skjønne hva skierri er.    Frimodig og tøff    Det er Yrja som er hovedpersonen og Larsen har lyktes godt i å gjøre henne troverdig og levende. Yrja har en stor seksuell appetitt, hun inntar ofte litt mer vin enn nødvendig, og hun har brent seg så kraftig på tidligere forhold at hun nå kun vil ha forhold med gifte menn, altså menn som ikke krever mer av henne enn hun vil gi, og som

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.