Gå til hovedinnhold

Bibliotekoman


Det finnes jo narkomaner, nymfomaner, og det er ikke bestandig så lett for de som har denne diagnosen å innrømme sine manier, men jeg står nå frem i dag og innrømmer og jeg er bibliotekoman......
En ting er nå at jeg bestandig har likt meg på biblioteker, det er det mange som gjør uten at de kan bli beskyldt for å ha samme diagnose som jeg har stilt på meg selv. Men hvor mange er det som driver og tar bilder av bibliotek langt uti huttiheita? Bildet øverst på siden er tatt i Gryllefjord i fjor sommer. Det var en strålende sommerdag, og jeg og Pål var på kjøretur på Senja. Vi var en liten halvtime i Gryllefjord, og dette var bildet derifra......Biblioteket i Gryllefjord!!!!! Hallo, det er jo litt bekymringsverdig, men det var det som var viktig for meg, ikke fjellene, eller havna eller hva de nå har i Gryllefjord. Nei, jeg ville vite alt om biblioteket der. Det var selvfølgelig stengt, og hadde åpent kun 2 eller 3 dager i uken, husker ikke helt, med da jeg kom hjem til Alta måtte jeg sjekke litt mer angående dette biblioteket, og det viser seg at de deler bibliotekarstilling med Torsken (tror jeg det var) Hvem andre enn meg kan synes at dette er virkelig interssant? Et annet eksempel;  i slutten av augusti år kjørte jeg og Pål fra Trondheim til Alta, via Sverige. Vårt første stopp var i en liten svensk by jeg aldri hadde hørt om; Strømsund. Vi  booket oss inn på hotell Arctica som lå midt i byen, og etter at vi hadde plassert bagasjen på rommet måtte vi gå tur med Lihku. Og hvor endte vi? Ja, selvfølgelig på biblioteket. Det var stengt, det var lørdag kveld, men det er mye informasjon man kan få av å titte inn gjennom vinduer............
Veien videre nordover så jeg på bibliotekene i Dorotea, Vilhelmina og Jokkmokk........Så nå vet dere det.

Kommentarer

  1. Kanskje du kan begynne å samle på bildene av bibliotek, så melder jeg deg opp til Petter Scherven sitt nye program på tv ;-)

    Jeg ville kanskje vurdert å kalle dette en yrkesskade...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet