Gå til hovedinnhold

Innsirkling

Denne gidder jeg ikke å lese mer på - ihvertfall ikke nå........Har begynt å lese i den hver dag i en uke nå, og jeg klarer ca en side før jeg finner på noe annet å gjøre. For meg betyr dette at Innsirkling ikke er boken for meg. Sist uke har jeg lest to 2 bøker: Presumee Solitude av Michele Cazanove og Animal Farm av George Orwell. Presumee Solitude er en veldig sterk bok som handler om Haiti. Teksten er gjennomsyret av rasistiske uttrykk, og svarte mennesker beskrives ofte veldig nedsettende; (den skitne negeren, på typisk negervis, slikt som er så typisk for negere). Til å begynne med ble jeg provosert av denne måten å skrive på, men etterhvert som fortellingen tok mer tak i meg skjønte jeg mer av hva forfatteren ville fortelle, og hvilke virkemidler hun bruker for å få leseren til å reagere. Boken er trist og rå, og forteller om nær historie på en brutal måte. 
Animal farm er boken "alle" har lest på videregående. Men jeg hadde ikke lest den, og tok derfor fatt på den med frisk mot. Boken er en satire over det sovjetrussiske samfunnet, og den er lettlest og enkel å lese. Ble jo litt trist når arbeidshesten Boxter ble sendt til limfabrikken, men konklusjonen blir at boken er god!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...