Gå til hovedinnhold

Formørkelsen - Stephenie Meyer, 619 sider


Fantastico

Bok 3 om Bella er nå lest. Jeg begynte å lese boka klokken 16.30 fredag ettermiddag, og var ferdig lørdag kveld. Da hadde jeg også sovet 8 timer, vært på kino, samt vært på 4 timers trimtur. Konklusjon; dette er et utrolig god og lettlest bok :-)

Jeg slukte bok 1 og 2 også, så det kom ikke som noen overraskelse at jeg kom til å elske denne. Men hukommelsen min er dårlig, og de andre leste jeg i høst, så jeg var litt ute at vampyr/menneske/varulv verdenen. Det tok imidlertid ikke mange sekunder fra jeg begynte å lese til jeg var helt oppslukt. Jeg hadde til og med en sur bemerkning til gubben da han ville prate med meg. "Ikke no, varulvan og vampyran slåst". Det høres helt teit ut, det vet jeg, men det nytter ikke. Jeg er nå offisielt en Stephanie Meyer tilhenger. Bok 4 skal jeg lese på engelsk. Gleder meg, gleder meg, gleder meg!!!

Kommentarer

  1. Hei du! Jeg er akkurat ferdig med treern jeg også. Jeg likte den nok ikke like godt som deg. Jeg synes enern og toern var mye bedre. Jeg digger universet til Meyer, men sleit litt med både det ene og det andre. Er snart ferdig med den siste nå. Alt i alt er jeg begeistra!

    SvarSlett
  2. Jeg syns treern var bedre enn toern :-)

    Nå har jeg tatt med meg Breaking dawn hjem. Den kommer nok ikke til å bli lest så fort som Formørkelsen, men fortsettelse følger......

    SvarSlett
  3. Men da må dere jo glede dere til Sookie Stackhouse-bøkene:-). Jepp: vampyrer, varulver, hekser og nå sist: alver! I en litt white-trash-southern-USA-setting. Og så sex da...
    Jeg har foreløpig slukt 4 bøker på kort tid på engelsk. Ren underholdning.

    SvarSlett
  4. Bokdama : Skal sjekke ut frøken Sookie, høres veldig spennende. Nå har jeg fått "Det som er på jorden" av Alan Drew. Skal lese den og anmelde den. Det virket som et godt tips, - tusen takk :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...