Utskudd : Sadie Jones - Lydbok, 10 timer, 5 minutter

Forutsigbart, men likevel delvis underholdende

For de som husker; jeg har forelsket meg i stemmen til Duc Mai-The, det er noe med den raspete etterklangen som gjør at jeg nå leter etter bøker som han lest inn. Så denne lydboka ble valgt på grunn av oppleseren, og ikke på grunn av selve innholdet. Sprøtt - helsprøtt, men sånn er kjærligheten! Nei, så skal jeg slutte å tulle, og heller komme til saken, som jo er selve ROMANEN.

Historien starter med at Lewis kommer hjem etter flere år i fengsel. Det er ingen som henter han på stasjonen, og han går hjem. Der venter stemoren i døren, men noe hjertelig velkomst er det ikke.  Vi får ikke vite hva Lewis har gjort for å havne i fengsel, men vi skjønner at faren og stemoren skammer seg over ham.

Ti år tidligere: Året er 1945 og Lewis og moren drar til London for å hente faren som har vært i krigen. Begge gleder seg, og Lewis er fra seg av lykke fordi faren nå endelig skal komme hjem og være sammen med dem. Det viser seg imidlertid at faren har forandret seg, og han har kun kjærlighet nok til en person; moren til Lewis. Men moren til Lewis er veldig glad i sønnen sin, og bruker mye tid sammen med han, det er ikke faren så veldig begeistret for. Moren begynner å drikke ganske mye, og en dag hun og Lewis er på tur i skogen skjer det en alvorlig ulykke, og Lewis kommer hjem alene.

Hva mener jeg om boka: Det er fryktelig vondt å høre deler av fortellingen, for det er mye selvskading her, mye blod og kutt og mishandling; både fysisk og psykisk. Huff, det er fælt å høre på. Karakterene i boka er for det meste veldig endimensjonale og det er lite å bli forbauset over. Jeg ble likevel utrolig irritert på faren til Lewis, for maken til feighet og dårlig foreldrer håper jeg man skal lete lenge etter.