Gå til hovedinnhold

Scott Westerfeld : Uglies, Schibsted forlag, 367 sider



Skummel fremtidsvisjon

Tenk deg en verden der man blir delt inn i peninger og stygginger, og der peningene og styggingene bor hver for seg.

Denne romanen (første i en trilogi) handler om Tally som snart fyller 16 år. Hennes beste venn, Peris ble 16 for noen måneder siden, og hun savner han fælt. For inntil man fyller 16 bor man i et fellesskap med stygginger, og den dagen man blir 16 får man gjennomført en operasjon der man blir vakker. Det vil si; mer eller mindre fett, mer eller mindre nese, huden skrapt av, forlengelse/forkortelse av bein osv. Ihvertfall ser alle peninger ganske like ut, og det finnes råd og utvalg som bestemmer hvordan menneskene skal se ut.

Tally klarer å snike sinn i penby på jakt etter Peris, og der treffer hun en likesinnet, Shay. Shay er stygg, og har bursdag på samme dag som Tally, men der slutter likhetene deres. For Shay vil ikke ta operasjonen, hun vet nemlig om et samfunn der ingen mennesker er opererte, og det er et slikt samfunn hun vil bo i, og flykte til


Boka fremstiller en verden, ca 300 år inn i fremtiden, som er skummel og dystopisk. Det er lettlest, spennende, og kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner i forhold til plastiske operasjoner og kroppsbilde.

Andre som har blogget om boka:

Flukten fra virkeligheten
Bumblebenni
Dftba
Supermia
Tonesbokside
Maris mørke hjørne
Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.3. juli 2011 kl. 11:45

    Jeg har alltid tenkt at jeg burde lese disse, også gi dem til det kresne avkommet.
    Høres akkurat ut som noe for meg -)

    SvarSlett
  2. Mari - Escape In A Book6. juli 2011 kl. 10:59

    Tusen takk for linken, Solgunn. Denne boken likte jeg godt og jeg tror det er et stort behov for de diskusjonene boken inspirerer til i dagens samfunn.

    SvarSlett
  3. Solgunn7. juli 2011 kl. 22:59

    Ingalill: Du kommer sikkert til å slukeelske den!

    Ladybug: Velbekomme :-) Prøver å lenke til blogger når jeg husker/vet at noen jeg "kjenner" har skrevet om boka før.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer