Gå til hovedinnhold

Forfatterbesøk på Vertshuset eldresenter

Fredag 30. november var Karin Bjørset Persen, forfatter av Julebrevpikene på besøk på Vertshuset eldresenter i Alta for å snakke om boka. Forfatteren hadde i forkant av besøket gitt uttrykk for litt skepsis; trodde jeg at de som brukte eldresenteret var riktig målgruppe? Hun ville ikke skuffe sitt publikum. Jeg skjønte bekymringen og sendte boka ut til noen i en forsøksgruppe bestående av svigermor, bestemor, venninnemamma og hennes venninne - og de to som rakk å lese, likte den godt. Så full av selvtillit på at dette kom til å gå bra møtte jeg forfatteren for første gang mellom rullatorer, rullestoler og noen spreke pensjonister.

Opplegget var at jeg skulle presentere forfatteren, og så skulle hun lese litt fra boka. Så skulle vi synge denne sangen:



Karin hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet ned teksten og kopiert den opp slik at alle 25 som hørte på fikk sitt eget ark. Og dette ble høydepunktet! Alle sang (jeg også) og jeg så at kosefaktoren var stadig stigende. Jeg hadde tatt med mandariner og twist, og etterpå drakk vi litt kaffe og pratet om boka. Da jeg traff Karin igjen på lørdag før bokpraten på biblioteket måtte vi snakke litt om den litt spesielle opplevelsen på Vertshuset. Det var en skikkelig "En gang i livet opplevelse", der den eldre garde snakket om emisærer, og hvordan emisærene foretrakk å reise rundt i pølsetida, når det var mat til dem i husene. En mann lurte på om vi skulle snakke om Jesus, og en dame hadde hvisket at hun ikke ville høre på noen som skrøt av seg selv.  (Noe Karin ikke gjorde, dama som sutret ble sittende i gangen). Så det var ymse - men jeg syns det var en fin opplevelse!





Jeg fikk denne veldig gode rødvinen av Karin. Og jeg ble utnevnt som julebrevpike, det var stas! Vi er visst to i Norge; det er Anne B. Ragde og meg! Så nå kan jeg ikke lenger være objektiv når det gjelder Karins bøker. Har truffet, likt og fått vin av forfatter = venn = dette må opplyses om i fremtidige bloggposter!

Lørdag var det bokprat på biblioteket. Da snakket vi ca. 30 minutter før Karin leste fra boka. Det var en helt annen stemning enn dagen før, koselig det også!

Kommentarer

  1. Utrolig bra tiltak. Klart de gamle er interessert i bøker. Min farmor på 93 får bøker av meg både til jul og bursdag. Hun hadde elsket å få besøk av en vaskeekte forfatter på hjemmet der hun bor :)

    SvarSlett
  2. Artig å lese! Ja, dette var en spesiell opplevelse. Mange tøffe gamlinger, og nå vet jeg hva pølse-emissærer er for noe :-)
    Var litt glad for "Rosen og sommerfuglen" - spritet opp stemningen :-)
    Kjempekoselig på biblioteket. Alta er kjempeheldige som har deg til å arrangere bokcafe og ellers inspirere store og små lesere. Du har dessuten skjønt poenget med fotografering. Fugl! Ikke frosk :-)))
    Klem fra Karin

    SvarSlett
  3. TIne : Vi fikk dette til på grunn av den kulturelle spaserstokken!

    Karin: Ja, fint du er enig :-), siden du var hjertelig tilstede tenker jeg. Og takk for fine ord! Og for at du lærte meg fugleperspektivet - glemmer det aldri!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...