Gå til hovedinnhold

Forfatterbesøk på Vertshuset eldresenter

Fredag 30. november var Karin Bjørset Persen, forfatter av Julebrevpikene på besøk på Vertshuset eldresenter i Alta for å snakke om boka. Forfatteren hadde i forkant av besøket gitt uttrykk for litt skepsis; trodde jeg at de som brukte eldresenteret var riktig målgruppe? Hun ville ikke skuffe sitt publikum. Jeg skjønte bekymringen og sendte boka ut til noen i en forsøksgruppe bestående av svigermor, bestemor, venninnemamma og hennes venninne - og de to som rakk å lese, likte den godt. Så full av selvtillit på at dette kom til å gå bra møtte jeg forfatteren for første gang mellom rullatorer, rullestoler og noen spreke pensjonister.

Opplegget var at jeg skulle presentere forfatteren, og så skulle hun lese litt fra boka. Så skulle vi synge denne sangen:



Karin hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet ned teksten og kopiert den opp slik at alle 25 som hørte på fikk sitt eget ark. Og dette ble høydepunktet! Alle sang (jeg også) og jeg så at kosefaktoren var stadig stigende. Jeg hadde tatt med mandariner og twist, og etterpå drakk vi litt kaffe og pratet om boka. Da jeg traff Karin igjen på lørdag før bokpraten på biblioteket måtte vi snakke litt om den litt spesielle opplevelsen på Vertshuset. Det var en skikkelig "En gang i livet opplevelse", der den eldre garde snakket om emisærer, og hvordan emisærene foretrakk å reise rundt i pølsetida, når det var mat til dem i husene. En mann lurte på om vi skulle snakke om Jesus, og en dame hadde hvisket at hun ikke ville høre på noen som skrøt av seg selv.  (Noe Karin ikke gjorde, dama som sutret ble sittende i gangen). Så det var ymse - men jeg syns det var en fin opplevelse!





Jeg fikk denne veldig gode rødvinen av Karin. Og jeg ble utnevnt som julebrevpike, det var stas! Vi er visst to i Norge; det er Anne B. Ragde og meg! Så nå kan jeg ikke lenger være objektiv når det gjelder Karins bøker. Har truffet, likt og fått vin av forfatter = venn = dette må opplyses om i fremtidige bloggposter!

Lørdag var det bokprat på biblioteket. Da snakket vi ca. 30 minutter før Karin leste fra boka. Det var en helt annen stemning enn dagen før, koselig det også!

Kommentarer

  1. Utrolig bra tiltak. Klart de gamle er interessert i bøker. Min farmor på 93 får bøker av meg både til jul og bursdag. Hun hadde elsket å få besøk av en vaskeekte forfatter på hjemmet der hun bor :)

    SvarSlett
  2. Artig å lese! Ja, dette var en spesiell opplevelse. Mange tøffe gamlinger, og nå vet jeg hva pølse-emissærer er for noe :-)
    Var litt glad for "Rosen og sommerfuglen" - spritet opp stemningen :-)
    Kjempekoselig på biblioteket. Alta er kjempeheldige som har deg til å arrangere bokcafe og ellers inspirere store og små lesere. Du har dessuten skjønt poenget med fotografering. Fugl! Ikke frosk :-)))
    Klem fra Karin

    SvarSlett
  3. TIne : Vi fikk dette til på grunn av den kulturelle spaserstokken!

    Karin: Ja, fint du er enig :-), siden du var hjertelig tilstede tenker jeg. Og takk for fine ord! Og for at du lærte meg fugleperspektivet - glemmer det aldri!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.