En skikkelig godisbok for ungdommene
I ungdomsromanen Katakombens hemmelighet er det 14 år gamle
Robert som har æren av å være hovedperson. Han bor sammen med mora og hun er arkeolog. Robert har en mamma som lar sønnen sin bli med henne på
jobb, heldige Robert – kan man godt si, og en varm sommerdag mens Robert og mora
er på utgravninger ved Borgund stavkirke gjør de spennende og oppsiktsvekkende
funn. De finner blant annet en vikinggrav, og inne vikinggraven finner de et
kobberskrin, og inni kobberskrinet finner de et nydelig smykke, noen mynter og
et kart over Roma.
Dette spennende funnet fører til nye utgravninger i
katakombene under Roma, og mora til Robert skal få være med som gjestearkeolog.
Hun tar med seg Robert til Roma, men han er for ung, og får ikke være med på selve utgravningene. Men han har fått sett seg litt rundt i de nye katakombene, og
det han så gjorde han nysgjerrig. Han så blant annet symboler risset inn i
veggene, symboler som kanskje ingen andre hadde sett før?
En kveld moren er travelt opptatt med fest og fyll og
fanteri, eller personalfest som det også kalles, stjeler Robert moras nøkler,
og endelig kan han dra til katakombene og utforske mer.
Og nå blir det skummelt. Så da skriver jeg ikke mer om
handlinga. Men jeg kan si at jeg tror dette er en bok som masse ungdommer, og
ganske mange voksne vil like.
Språket er enkelt med
korte setninger, og temaene er spennende.
Dette blir en av bøkene jeg skal presentere på
ungdomsbokdagen i Alta.
Denne har jeg hørt på lydbok, før 11 åringen fikk den til høring. Jeg syntes språk og handling ble i overkant tydelig, men sånn er det kanskje i bøker skrevet for barn. 11 åringen min som elsker å høre på lydbøker, kom aldri helt i gang med den, men skal prøve igjen. Kanskje dette er en bok for 8-10 åringer?
SvarSlettHei Tine: Syns det er vanskelig å sette aldersmerkelapper på ungdomsbøker. Kanskje man kan si at den kan leses fra 8 år? og opp til man har passert 100? Vet at mange voksne lesere liker boka, selv om den er "enkel" i forhold til plott. Men det ser jeg som en kjempefordel, vi trenger flere slike bøker.
SvarSlett