Forutsigbart
På slutten av 1800-tallet var det trange kår i
Norge og giftemål ble ofte arrangert med tanke på sammenslåing av nabogårder,
og ikke nødvendigvis av kjærlighet.
Ingrid og Esten vokste opp som naboer i en liten
bygd i Østerdalen. De giftet seg, og fikk en liten datter som døde i en ulykke.
Ingrid blir nesten ødelagt av sorg, og det er ingen som verken kan eller vil
trøste henne. Hun hadde jo fått beskjed om at hun ikke skulle knytte seg så
sterkt til det lille barnet. Og barn dør, det var knapt en gård i Østerdalen
som ikke hadde noen de savnet. Men de døde barna snakket man ikke om.
Overfarten
Ingrid har utreiselyst, og vil flytte til
Amerika. Estens onkel eier en farm i Minnesota. Esten er uvillig, men lar seg
overtale, og i 1892 starter eventyret deres. På reisen over Atlanteren er Esten
for det meste sjøsyk og holder seg i lugaren. Ingrid blir kjent med Andreas, en
prestesønn fra Stavanger. I Andreas finner Ingrid en sjelevenn, og de knytter
sterke emosjonelle bånd. Når de skilles på Ellis Island får Andreas adressen
til Estens onkel – i tilfelle han
skulle komme forbi.
Endrer seg i nytt land
Vi følger Ingrid, Esten og Andreas gjennom de
første årene i det nye landet, men med stadige tilbakeblikk til det landet de
forlot.
Ingrid er en sterk og intellektuell kvinne som
ikke uten videre godtar at det er mannen som bestemmer. Hun har egne drømmer og
egne mål, og i løpet av romanen ser vi en utvikling i hennes personlighet.
Esten forblir den samme trauste og tause mannen, mens Andreas viser vilje til
endring og utvikling.
Reisen til Bella Coola er forfatterens debutroman,
og jeg syns hun har lyktes godt. Språket er fint, det er lett å bli kjent med og
glad i hovedpersonene, men handlingen er for forutsigbart. Alt jeg trodde kom
til å skje, ja, det hender, og nøyaktig når jeg tenkte det kom til å hende.
Jeg ble likevel grepet av historien og imponert
over Ingrid. Hun viser en stå på vilje og en evne til overlevelse som mange
moderne kvinner kan misunne henne. Det passet veldig godt å komme med denne
romanen i 2013 – akkurat 100 år etter at de norske kvinnene fikk stemmerett.
Jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre, og håper på en fortsettelse. Det
kan vel ikke slutte her?
Terningkast 4
Denne boka likte jeg veldig godt! Ser også gjerne at det blir en oppfølger!
SvarSlettaariho: Ja, det må jo bli en oppfølger? Kan ikke skjønne noe annet.
SvarSlettJeg har stått opp med feil fot og lurer på om det ikke er bedre og lese Moberg. Det var det forresten bare horeUrsula, jeg ville gjerne skrive skjøge, men kan ikke huske slikt ellevilt språk fra verket.
SvarSlettHun var ihvertfall ikke et ludder for slikt hadde man ikke i gamle dager og gledespikene levde på kontinentet -
Point1: at lett-på-tråden-Ursula var den eneste som taklet Amerika og ble sin egen lykkesmed, selfmade by marriage.
Point2: Jeg antar at Ingrid også innehar visse promiskuøse tendenser ettersom mannen er traust og ikke får bestemme. Det er vel med Andreas det da?
, og da er det egentlig like greit med Moberg, det er jo oppfølgerne allerede klare.
Hilsen sure inga.