Gå til hovedinnhold

Kyra har fått en valp!

26 grader, sommerkjole og to dager gammel Panda.


7 grader, boblejakke og 10 dager gammel Panda.

Som eneste valp får han maksimal oppmerksomhet hele døgnet av mora. De har en egen seksjon alene i hundegården, og det er først nå Kyra begynner å få lyst til å være sammen med de andre hundene. Når Pål starta ut på kveldstur i dag så hun lengselsfullt etter dem, men da knirket Panda og hun smatt fort inn til han. Øynene er ikke åpnet enda og vi lurer svært på om han får helt blåe øyne som faren, eller et brunt og ett blått som mora.


Kommentarer

  1. Ingalill.15. juli 2013 kl. 07:37

    My oh my, så nydelig, og heldige Kyra, og dere, som fikk bare en, slik at dere slipper å streve med gode hjem. Krever umiddelbar posting av bilder når øynene åpnes.

    SvarSlett
  2. Lesehesten15. juli 2013 kl. 09:01

    Åååå, næmmen, den var skikkelig søt! :) Smelt

    SvarSlett
  3. Marianne15. juli 2013 kl. 11:13

    Bevares for et voksetempo! Kun 8 dager forskjell på de to bildene?? Nydelig søt valp, og som Ingalill sa - umiddelbar posting når Panda ser verden med egne øyne! :)

    SvarSlett
  4. Solgunn16. juli 2013 kl. 09:27

    Jeg lover - og regner med at bildet av den vakre valpen med de sikkert vakre øynene kommer snart.

    SvarSlett
  5. Drengen19. juli 2013 kl. 20:04

    Smelter helt jeg, så nydelig!!
    Blir spennende med øynene, nårtid ser du hvilken farge det blir?
    Her i huset vokser Boss altfor fort og nå har han fått tilnavnet bølla. Alt skal gnages på.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer