Gå til hovedinnhold

Herbjørg Wassmo : Disse øyeblikk – 10 timer og 57 minutter




God roman der Herbjørg Wassmo forteller om sitt liv og sine foreldre, sine menn og bekjentskaper, langt unna Knausgårdnivå på utlevering av andre, likevel ærlig og sterkt. Jeg likte ærligheten, tempoet og ble forbauset enkelte ganger. Begeistret hørte jeg om hvordan hun reflekterte omkring det å være kvinne, både i de personlige relasjonene og på arbeidsplassene sine. Der menn alltid tar seg til rette og kvinner lar dem få gjøre det. Der det koster blod og tårer når man gir beskjed, men det var ikke noe alternativ for henne å ikke si ifra. Hvordan forfatterskapet hennes vokste frem, og hvor viktig forlaget og hennes første redaktør var for henne var også interessant.

Gjertrud Jynge leser tydelig, men hun har en dialekt som får oss finnmarkinger til å ynke oss i undring. Tro meg – jeg har spilt denne lydboka for de fleste på jobb, mine venninner og min mann – og alle har reagert, uavhengig av mine føringer – så det er sagt. Det er som å høre en nordlending som er blitt østlandsk prøve å knote på nordlansk. Eller noe sånt – men hun leser jo tydelig og klart, og den der ynkinga slutter man jo fort med uansett. Men jeg måtte skrive det, for det er så mange som har skrytt Gjertrud Jynges opplesning så veldig langt opp i skyene, og jeg har en mistanke om at de som mener dette har trødd sine barnesko sør for Trondheim.

Andre bloggere har skrevet om boka:





Kommentarer

  1. ser frem til å lese denne, Wassmo er virkelig en av mine favoritter. Ang Junge, så hørte jeg en del på 100 år på lydbok med henne.. Husker ikke om jeg roste henne opp i skya eller ikke..
    ang det at at menn tar seg tilrett og kvinner lar dem gjøre det.. Det har undret meg mang en gang.. Vi snakker om hvorfor det er forskjeller, også om hvem som får priser i bokbarnsejn, mest menn blir norminert til bokhandlerrisen bl.a. Hvorfor det? De er jo ikke bedre forfattere.. Men kvinenr hyller også menn, men menn hyler mest menn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er så rart. Menn hyller menn, og kvinner hyller menn og når kvinner reagerer på at kvinner hyller menn blir andre kvinner sinte. For vi må jo ikke såre mannens følelser. Og så - når kvinner hyller kvinner, er det som oftest kvinner som går i mannens fotspor - som tjener like mye, som er like autoritær, som er like selvhevdende. En slik kvinne fremhever vi alle, trekker vi frem og beundrer. Mens alle de kvinnene som tar vare på, som viser omsorg, og som gjør verden til en god plass å være - de avspiser vi med minstelønn og fnyser av.

      Slett
  2. Jeg likte også denne boken veldig godt. Jeg satte i gang med lesing uten å huske at det var en selvbiografisk roman, så da jeg tittet bakpå boken og dette gikk opp for meg sånn halvveis ble jeg overrasket. Da likte jeg den enda bedre. Skjønner at du reagerer på knoting fra oppleseren. Jeg opplevde på tirsdag en syngedame som er nordlending som prøvde å synge bergenssanger på gamlehjemmet til farmor. Ikke bra - jeg sang med av full hals (sammen med de gamle) for å hjelpe henne, men bergenssanger må synges på bergensk ellers høres det løyent ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Knoting er irriterende , om det er bergensk eller norlandsk!

      Slett
  3. Jeg plukket med meg denne på treffet, men hadde tenkt å gi den bort og ty til lydboka - hvis jeg leste den - at all. Er ikke så veldig glad i Herbjørg og da er det lettere med lydbok - på de bøkene man føler at man burde, selv om man egentlig ikke vil. Nå som du diskvalifiserte lydboka minsket sjansen forat jeg leser denne betraktelig. Men skal beholde den for sikkerhets skyld, det kommer jo engang nye forfatterrunder i bio-sirkelen.
    SOM DENNE GANGEN HANDLER OM FILM.
    , du er vel med.
    Hilsen selfpromoteringa.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Selfpromoteringa - jeg sliter enda med forrige biografibok, den om Mari Boine du vet, så det er ikke sikkert jeg kan bli med. Kanskje hvis jeg finner en liten tynn lefse som handler om Colin Firth. Kanskje da ja. Ellers, så syns jeg ikke at jeg har diskvalifiskert - bare klagd bittelittegrann på knotene uttale, hun snakker tydelig, men rart og du vil sikkert ikke høre forskjell. Haha :)

      Slett
    2. Hmm, du betviler min kjennskap til nordnorsk en?
      Selv om jeg ganske nøyaktig er oppvokst, noen cm nord for midten, av midten? Hva var det jeg sa i den forrige kommentaren? Scandal. (Jeg innrømmer aldri at du har rett.)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...