Stein P. Aasheim : Finnmarksvidda – En skietnografisk ferd gjennom Sameland – 264 sider, Cappelen Damm

Praktbok om skiturer på Finnmarksvidda - Publisert i Altaposten 4.november

Eventyreren Stein P. Aasheim, og tre historikere; Einar Niemi, professor i historie, Harald Dag Jølle, polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt og Altas egen skietnograf; Rune Sundelin har vært på tre lange skiturer i Finnmark. De har gått i ski og skutersporene til mange kulturer og ulike folkeslag og har lansert et nytt begrep; skietnograf.

Inspirasjonen til turen kom fra den svenske arkeologen Gustaf Hallström som på 1920 tallet hadde flere reiser på Nordkalotten. Hallströms turer på ski og med rein og slede har vært geografisk veiviser for det skietnografiske teamet.

Der fremtid og fortid møtes

Boka gir et godt innblikk i samisk og kvensk historie og når foredragssalen er byttet ut med rasteplasser i dypsnø og små tømmerkoier blir stoffet pushet på både eventyrere og lesere på en  lettfattelig måte. De viktigste historiske og kulturelle begivenhetene i Finnmark er tatt med. Vi får forklaringen på hvorfor grensene går hvor de går, og vi får bakgrunnen for Lappekodisillen.  Mens skietnografene kjemper seg gjennom løssnø trekkes linjene fra fortid til nåtid. Hvem er samer, og hvem er kven? Hvorfor slo læstadianismen så sterke røtter i Finnmark og hva har det med opprøret i Kautokeino å gjøre? Hvorfor ble skoltesamene behandlet så dårlig og heter de kanskje egentlig øst-samer?

Kulturelt mangfold og fargerikt fellesskap

Når skietnografene kommer inn i Vest – Finnmark reinbeiteområde, distrikt 42 er det ifølge forfatteren ikke lett å ta et stavtak uten å detonere en mine:

”Reindriftssamer, sjøsamer, skoltesamer, kvener, nordmenn, fastboende, reintall, fiskekvoter, motorisert ferdsel, nasjonalparker, oljeutvinning, gruvedrift, urfolksvedelag, erstatningskrav, trosretninger, kraftutbygging, morsmål, minoritetsspråk, lakserett, beiterett, jaktrett, eiendomsrett, rett til trevirke, rovdyrerstatning…..” side 47

Bossekopmarkedet

For meg som altaværing er det spesielt artig at den ene turen har Bossekopmarkedet som mål. Det er på denne turen, på Bingis, det første bekjentskapet med Arve Østlyngen og Kenneth Johansen gjøres. På en senere tur skal vi treffe Arve i en lavvo langt inne på fjellet, og da stikker også lensmannen i Kautokeino innom.  

Å lese om Steinar og Lisa på Joatka og Per og Randi på Nedre Mollesjokk gleder en fan av disse fjellstuene. At forfatteren har fått med seg hvor mange som liker Bosseskopmarkedet på facebook er ekstra morsomt.

Finnmarksvidda er en bok for alle som elsker Finnmark. Jeg leste med stor interesse og selv om noe av stoffet var kjent syns jeg presentasjonen av Nordkalottens historie var elegant utført. Det er fortid og nåtid i god blanding.  I tillegg vises et unikt bildemateriale, og bare de gamle kartene er jo til å smile i dagevis over. Ekstra spennende og spenstig er det at forfatteren har vært såpass kvass mot enkelte politikere fra fylket. Det er ikke å overdrive hvis jeg sier at politikerne i Tana levnes liten ære, og to kjente politikere fra Alta får også passet påskrevet.  

Finnmarksløpet

Det er fornøyelig lesning når fortellingene fra noen av Aasheims tidligere ekspedisjoner i Finnmark blir trukket frem. Jeg lo høyt da jeg leste om hans opplevelse på Gálanitu for 25 år siden. Aasheim deltok i Finnmarksløpet og kjørte feil. Utslitt og utmattet brøt han seg inn i et uthus. Akkurat det var kanskje ikke så mye å le av, men det som skjedde noen uker etterpå var ganske så lystelig.

Teksten er gjennomarbeidet og forfatterens tørrvittighet og personlige stemme er tydelig og markant gjennom hele boka. Finnmarksvidda – En skietnografisk ferd gjennom Sameland er et praktverk som kaster politiske brannfakler og tar opp betente diskusjoner. Tøft gjort, men samtidig skremmende nødvendig.

Terningkast 6