I pinsen leste jeg Miraklet ved Litza - Hitlers første nederlag på Østfronten. Boka er knallgod og jeg har vært ganske så inne i fortellingen. I går ettermiddag ville Lihku så gjerne gå seg en liten tur rundt kvartalet, så jeg la boka fra meg på bordet, men jeg la den kanskje ikke helt fra meg i hodet. For etter å ha gått tredve meter kjente jeg et skikkelig støkk i magen. Det sto en stridsvogn i hagen til naboen!
Ja, ok da - så var det en BÅT, med noen planker oppå! Og i følge Pål hadde den stått der i flere år, med en grønn presenning over. Men det ser ut som en tanks ikke sant?
Hahaha, livet er bare så spennende som ens eget twisty hodet gjør det til.
SvarSlettI dette tilfelle dog er det bedre med kjedelig båt-virkelighet enn krig og tanks i Alta.
Er det første gang jeg har sett deg legge ut snøfri bilder? (Bortsett fra fjelltoppene).?
Tror jeg legger ut flest bilder med snø - det er så eksotisk for dokker søringa, eller midtveisfra.
SlettHa ha! Det så virkelig ut som en tanks. Hvertfall når det er sånne bilder du har i hodet fra før av :-) Det er nesten ekkelt hvordan en kan oppfatte ting anderledes på runn av en bok. Jeg hadde uheldigvis den opplevelsen etter en Casino-grøsser og en vaskemaskin i en kjeller :-)
SvarSlettHuff - grøsser og vaskerom i en kjeller høres veldig skummelt ut. Grøss og gru.
SlettFantasien vår kan fre oss ut på viddene en gang i blant. Men godt at vi har evnen til å fantasere, sjøl om det kan være skummelt noen ganger. Det viser kreativitet.
SvarSlettTror jeg må være veldig kreativ :-)
SlettHehe... ingenting å si på den livlige fantasien din, ..sa jeg - og får fremdeles flashbacks av glans på bordet...!
SvarSlettHar ferie skjønner du Marianne - og da får jeg tid til å fylle hodet med tøys og tull. Som jo er litl alvorlig likevel.
Slett