Gå til hovedinnhold

Alice Hoffman: The Museum of Extraordinary Things : Lydbok – 12 timer og 18 minutt


Havfruen
Det er en uting å ikke omtale bøker og lydbøker med det samme man er ferdig med å lese/høre dem. Denne hørte jeg ferdig i juni, og nå flere måneder etter er det nesten umulig for meg å beskrive boka detaljert. Detaljene er borte, og jeg husker kun hovedlinjene.
Vi er i New York, nærmere bestemt Coney Island. Coralie bor sammen med faren, bestyreren av The Museum of Extraordinary Things. Det blir tidlig klart at faren er mer opptatt av penger og inntjening enn datterens ve og vel, og Coralie blir trent opp til å bli en slags havfrue. Hun må spise fisk, hun må svømme i kaldt vann og hun må oppholde seg i vanntanker i timesvis, og selv føler hun seg som en jentefisk.
Eddie, en jødisk russisk immigrant, noen år eldre enn Coralie har slitt seg løs fra det jødiske fellesskapet og samholdet og livnærer seg som fotograf. Han er kjent som en som er flink til å finne savnede personer. I den store brannen på en skjortefabrikk, her tar Hoffman utgangspunkt i virkelige hendelser, dør mange mennesker, men en jente finner de aldri liket av. Faren til denne jenta ber Eddie finne henne, og i den jakten blir Eddie nærmere kjent med Coralie.
Det er tre ulike fortellerstemmer i boka, og det er også tre ulike fortellerstemmer som leser. To av leserne var flink, men hun som gestaltet Coralie pratet så kjedelig at jeg måtte høre hennes lesning flere gang – jeg datt rett og slett bare ut. Mens hun som hadde hovedfortellerstemmen leste så nydelig at jeg lukket øynene og bare koste meg. Litt slitsomt var det jo når hun med fløyelsstemmen kom mens jeg var og gikk tur. Da ble det en veldig meditativ tur. Sakte, med øynene igjen – jeg så sikkert helt snål ut.

Uansett – boka var god. Den var underholdende, men det var likevel ikke i nærheten av de første bøkene til Hoffman. Hun har klart å skrive seg vekk fra den inderligheten og en slags stofflighet hun skrev med før. Det mangler noe. Men fordi det er Hoffman er boka verd å lese. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam