Isaak Babel : Fortellinger fra Odessa : Oktober, 221 sider

Publisert i Altaposten 19. februar 2015

Gudsjammerlig bra

Isak Babel ble født i Odessa i 1894. Han vokste opp i en jødisk middelklassefamilie i en belastet bydel i Odessa.  I 1940 ble han henrettet ved en eksekusjonspelotong. Rettsaken som førte til henrettelsen varte 20 minutter og var ledet av Lavrentij Beria. Femten år tidligere hadde Maksim Gorkij utropt Babel til «det beste Russland har å tilby».  Nå er 19 av de beste fortellingene hans samlet i en bok, oversatt av Marit Bjerkeng, og for de som er opptatt av god litteratur og historie kan begivenheten sammenlignes med å åpne en skattkiste.

I første del følger vi ulike byoriginaler, med røverkongen Benja Krik i spissen. Vi møter bombesjokkofre, bordellmammaer og alminnelige borgere. Mennene er generelt tynne og spede, mens kvinnene er digre matroner med skjegg og slagstøvler.

Kontrastene er store, både i handling og i språk og aldri før har jeg lest så mange motstridende følelsesmessige ytringer i en setning . Dette litterære grepet kan kanskje sies å være en av Isaaks Babels signaturer.  

«Hun ropte med lykkelig og fortvilet røst……..»

«….og jeg gråt så bittert, så fulltonet og lykkelig som jeg aldri har grått siden i livet.»

Spor av Tolstoj

I etterordet, skrevet av oversetteren opplyses det om at Isaak Babel beundret de store romanforfatterne, og spesielt Tolstoj. Jeg syns dette vises i teksten. Jeg tenkte ofte på Tolstoj mens jeg leste, og selv om Babel skriver råere, så betrakter han sine karakterer med  et like kjærlig og skjelmsk blikk som Tolstoj gjorde.

Jeg vet at mange har lest Haren med øyne av rav (2010) som handler om Ephrussifamiliens rikdom og fall, og i Fortellinger fra Odessa møter vi de igjen. Denne familien hadde penger nok, og kunne gjennom bestikkelser kjøpe en skoleplass til sin sønn. Unge Isak hadde arbeidet hardt for å få karakterer som var gode nok til å komme inn, men mistet plassen.

  

I bokas andre del forteller forfatteren fra egen oppvekst, og det er beskrevet så detaljert at man kjenner handlingen på kroppen. Språket er finurlig, spenstig, handlingsmettet og konsentrert, og det må ha vært både en fryd og en stor utfordring å oversette disse fortellingene.

 «Vi kastet oss over det hvite brødet som villmenn, det går ikke an å forklare det nå, hvordan det var; kjørte våre skarpe hundetenner inn i det spindelvevlette loffestoffet. I to uker etter ankomsten svevet vi omkring beruset i et salig fordøyelsesbesvær.»

Selv om Isaak Babel skriver om eget liv, er det befriende deilig å lese noe som ikke handler om norsk samtid. Trenger du en pause fra de norsk navlebeskuing anbefaler jeg et dykk inn i noen av Odessas bakgater.

Terningkast  6