Gå til hovedinnhold

Chimamanda Ngozi Adichie med en ny novelle i The New Yorker

Jeg har fått meg en ny favorittforfatter - nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie. Jeg håper jeg om noen uker får tid til å skrive litt mer om hvem hun er, og hva hun har produsert og hvorfor jeg liker henne så godt, men nå er jeg midt i eksamensjobbing og kan ikke prioritere blogging. Men jeg tok meg tid til å lese den siste novellen; Apollo og den er selvfølgelig så god at du også burde lese den.

Her er lenken til novellen i The New Yorker.

                                                    Chimamanda Ngozi Adichie
Etiketter:

Kommentarer

  1. Marianne8. april 2015 kl. 21:01

    Takk for tips. Liker også Adichie utrolig godt. Kjente ikke til denne novellen...og den skal selvfølgelig leses -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingalill.9. april 2015 kl. 13:15

      Mer trøst til deg, når det gjelder Alias Grace, regner med du fremdeles er utrøstelig. Jeg datt ned fra mine høye hest - og rett på strømgjerdet, igår - da Solgunn gjorde meg oppmerksom på at den beste boka jeg lest ifjor - Halvgulsol på Storytel - var forkortet med 11t. 11 TIMER.
      Livsløgndrap....

      Slett
    2. Marianne9. april 2015 kl. 14:44

      HVA? Ja det er jo ei solid bok, men forkortet med 11 timer uten at du reagerte? Da føler jeg meg (nesten) litt bedre når det gjelder Alias Grace! (Nesten ferdig med Oryx og Crake nå - for en fantasi, og intelligens - en helt annen dystopi enn Solo-serien (og godt er det)). Likte godt novellen til Adichie som Solgunn linket til. Anbefales. Naturlig forkortet -)

      Slett
  2. aariho8. april 2015 kl. 21:04

    Jeg har lest to bøker av henne, En halv gul sol og Kvelningsfornemmelser..En flott forfatter! Leser gjerne mer av henne.

    SvarSlett
  3. Ingalill.9. april 2015 kl. 13:12

    Hear Hear!
    , selv om jeg nå blir nødt til å lese om den Halvgule sola igjen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer