Gå til hovedinnhold

Britt Karin Larsen i samtale med Finn Skårderud

Bilde av en nydelig marsipankake som ble laget da Britt Karin Larsen var på besøk i Alta - november 2013. 


I morgen, tirsdag 16. februar klokka 19.00 skal Britt Karin Larsen ha en samtale med Finn Skårderud. Seansen skal foregå på Nasjonalbiblioteket - og hadde jeg vært i Oslo skulle jeg ha funnet meg en plass på første rekke. Britt Karin Larsen er en fantastisk formidler, både muntlig og skriftlig, så har du mulighet til å dra for å høre henne syns jeg du skal benytte anledningen. 

Dette står det på Nasjonalbiblioteket sine sider - klippet ut i dag:

"Med romanen Kaldere mot natten fullførte Britt Karin Larsen i fjor sin kritikerroste serie om folket på Finnskogen. I sju år og gjennom sju romaner har lesere ventet på hvordan fortellingen skulle flettes sammen, frem mot sitt endelige punktum. Visste forfatteren helt fra starten av hvordan det skulle gå?

Larsen har nylig gitt sine romanmanuskripter til Nasjonalbiblioteket, med utkast til uskrevne kapitler og store og små rettelser i margen. Nå møter Larsen psykiater, forfatter og sambygding Finn Skårderud til samtale om sitt arkiv og om hva som gjør at en roman blir akkurat slik, og ikke annerledes." 

Jeg legger ved en lenke til en bloggpost jeg skrev for tre år siden - som heter Verdier av formidling, og det viser hvor populær Britt Karin Larsen var i Alta etter at, (ja, jeg må nesten si det selv, siden ingen andre gjør det akkurat nå,) jeg hadde drevet en massiv formidling og markedsføring av bøkene hennes. 

Kommentarer

  1. Jeg skal ikke til Oslo, men kunne gått, hadde jeg vært der likevel, eller kanskje hadde jeg tatt umaken hvis jeg hadde lest noe av henne. Har ikke kommet så langt ennå, selv om din formidling i hine dager fremdeles sitter i hjernebarken og har fått meg til å bokhylleplassere alle hennes bøker på storytel. Må bare lese ferdig svensk krimserie først (Åsa Larsson).

    Jeg har nå lest om Havboka - juhuuu til sekser.
    , og mammutinnlegget - der du ga sekser til Blomsterboka (sukk, at man ikke alltid kan være enig....)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blomsterboka kan vi ikke bli enige om - men du lyttet til den, og det er helt sikkert grunnen til uenigheten. Havboka er så fin at jeg syns det er litt dumt at jeg ikke hadde anlegg for å bli havforsker. Tenk hvor mye fantastisk spennende som finnes der nede i dypet. Det oppdages nye ting hele tiden. BKL ja, er litt spent på hvordan du stiller deg til seriene - begynn med Finnskogenbøkene - om Taneli og Lina - please?

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...