Publisert i Altaposten 23. august 2017
Ingebjørg Jensen er frilansjournalist og tegner.
Hun har gitt ut flere dokumentariske tegneseriebøker om norske barn under 2. verdenskrig,
blant annet Flukt og flammer – barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45.
Årets bok er skrevet til minne om de 800 jugoslaviske dødsofrene i Beisfjord.
Fanger på 14 år
24. juni 1942 kom det tyske lasteskipet Kerkplein
inn til Narvik med 900 jugoslaviske fanger. Fire måneder senere var det bare
152 av dem som levde. Ingebjørg
Jensen har laget en sterk dokumentarisk tegneserie om hva som skjedde med
fangene fra de ankom havnen i Narvik og de første månedene i Norge. Vi får se fangeleiren
gjennom bokas tre hovedpersoner, fjortenåringene Mile og Simo og den voksne
Steva.
De kriminelle fangene fikk jobb som leirpoliti
og fikk ansvar for matutleveringen. Det først til at de allerede knappe
matressursene ble enda mindre. Fangene levde langt under minimumsgrensen for
hva et voksent menneske kan klare seg med. Arbeidsdagene var lange, og det var
hardt kroppsarbeid. Fangene fikk ikke bruke brakkene på dagtid, og de hadde
dårlige klær, og mange hadde ikke sko. SS-offiserene som styrte leiren viste
ingen nåde, og alle som viste tegn på svakhet ble skutt.
Skutt i grupper på 20
På grunn av de forferdelige forholdene var det
mange av fangene som ble syke, og det var mistanke om at fangene hadde fått
flekktyfus. Da Rikskommissær Terboven var på inspeksjon i leiren 15. juli ble
leiren delt i to. De som var syke ble igjen i leiren, mens de friske ble ført
til et karantenested. De syke fangene ble ført ut i grupper på 20 og skutt. En gruppe fanger låste seg inne
i brakkene og nektet å overgi seg. Da ble brakkene satt i brann. De syke skulle
dø – og ingen nåde skulle vises.
Ingebjørg Jensen bruker en teknikk der hun i
enkelte tegninger blander tegning og foto, og dette gir et spesielt uttrykk.
Tegningene er rike på detaljer, og det er lett å kjenne igjen Mile, Simo og
Steva. Det er en grusom historie Ingebjørg Jensen formidler. Det er dystre
tegninger av gutter og menn uten liv i øynene, og det er mange fryktelige
scener. Språket er noe uvanlig. Mesteparten er på bokmål, men noe dialog er på
tysk, noe er jugoslavisk og dialogene mellom beisfjordingene er på
beisfjorddialekt.
Med denne tegneserien har
Ingebjørg Jensen gitt et sterkt bidrag til at historien om fangene fra
konsentrasjonsleiren i Beisfjord ikke blir glemt.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar