Gå til hovedinnhold

Ingebjørg Jensen : Dødsleiren – SS´ konsentrasjonsleir i Beisfjord 1942 : Sprekstrek : 56 sider

Publisert i Altaposten 23. august 2017 




Ingebjørg Jensen er frilansjournalist og tegner. Hun har gitt ut flere dokumentariske tegneseriebøker om norske barn under 2. verdenskrig, blant annet Flukt og flammer – barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45. Årets bok er skrevet til minne om de 800 jugoslaviske dødsofrene i Beisfjord.

Fanger på 14 år

24. juni 1942 kom det tyske lasteskipet Kerkplein inn til Narvik med 900 jugoslaviske fanger. Fire måneder senere var det bare 152 av dem som levde.  Ingebjørg Jensen har laget en sterk dokumentarisk tegneserie om hva som skjedde med fangene fra de ankom havnen i Narvik og de første månedene i Norge. Vi får se fangeleiren gjennom bokas tre hovedpersoner, fjortenåringene Mile og Simo og den voksne Steva.

De kriminelle fangene fikk jobb som leirpoliti og fikk ansvar for matutleveringen. Det først til at de allerede knappe matressursene ble enda mindre. Fangene levde langt under minimumsgrensen for hva et voksent menneske kan klare seg med. Arbeidsdagene var lange, og det var hardt kroppsarbeid. Fangene fikk ikke bruke brakkene på dagtid, og de hadde dårlige klær, og mange hadde ikke sko. SS-offiserene som styrte leiren viste ingen nåde, og alle som viste tegn på svakhet ble skutt.

Skutt i grupper på 20

På grunn av de forferdelige forholdene var det mange av fangene som ble syke, og det var mistanke om at fangene hadde fått flekktyfus. Da Rikskommissær Terboven var på inspeksjon i leiren 15. juli ble leiren delt i to. De som var syke ble igjen i leiren, mens de friske ble ført til et karantenested. De syke fangene ble ført  ut i grupper på 20 og skutt. En gruppe fanger låste seg inne i brakkene og nektet å overgi seg. Da ble brakkene satt i brann. De syke skulle dø – og ingen nåde skulle vises.

Ingebjørg Jensen bruker en teknikk der hun i enkelte tegninger blander tegning og foto, og dette gir et spesielt uttrykk. Tegningene er rike på detaljer, og det er lett å kjenne igjen Mile, Simo og Steva. Det er en grusom historie Ingebjørg Jensen formidler. Det er dystre tegninger av gutter og menn uten liv i øynene, og det er mange fryktelige scener. Språket er noe uvanlig. Mesteparten er på bokmål, men noe dialog er på tysk, noe er jugoslavisk og dialogene mellom beisfjordingene er på beisfjorddialekt.


Med denne tegneserien har Ingebjørg Jensen gitt et sterkt bidrag til at historien om fangene fra konsentrasjonsleiren i Beisfjord ikke blir glemt.

Terningkast 5
                                                    


             

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.