Publisert i Altaposten 14. juni 2019
Kongen av avstandsforelskelser
Elling er tilbake og selv om han ikke er helt i storform er han seg selv lik, noe som gjør denne romanen både morsom og trist.
Da den forrige Ellingboka kom ut befant store deler av Norge seg i en tilstand av millennium-angst, - tenk på alt det skumle og grusomme som kunne hende akkurat når viseren pekte rett opp og vi gikk inn i et nytt årtusen. Mye av den samme tankegangen har Elling, og når vi møter han i 2019 er han midt i en flytteprosess. Den nye adressen er Fiolveien 5 på Grefsen, og det er enkefru Annelore Frimann-Clausen som skal få den noe forvirrede herremannen Elling i hus. I kjellerleiligheten har muggflekker og andre ekkelheter flyttet inn før ham, og dette gjør etableringsprosessen en smule utfordrende. Den store samlingen med avisutklipp av Gro Harlem Brundtland er selvsagt med på flyttelasset, og ganske snart blir det anledning til å fylle opp leiligheten med nye skatter.
Lever i fløtesaus
Han blir stamgjest på litteraturbaren Svanen, avstandsforelsket i de fleste kvinnene han er i nærheten av, og han etablerer seg på facebook. Ja, ikke som Elling, men med falsk profil. Han kaller seg Christopher Brenna og profilbildet viser en hunk av en mann, så når venneforespørslene fyker ut til kvinner i nabolaget blir det ofte et ja. Elling/Chris er aktiv på matsidene på facebook, og han oppdager et fellesskap med andre som også finner glede i matminner som f.eks den klassiske retten lever i fløtesaus. I forbindelse med denne store interessen for mat blir det også rom for å få inn Kjell Bjarne, ikke i levende live, Kjell Bjarne er død – men som en slags hemmelig venn som hvisker til vår helt og som han tar med i sine blomstrende utlegninger i sin egen gruppe på facebook. Fallgruvene er mange, og det indre tankekjøret hans er intenst, og veien fra harmoni til katastrofe er kort som i et blunk.
Gamle venner
Ellings eget utseende blir fiffig forklart gjennom hans egen reaksjon på et bilde som er tatt samtidig som han ble intervjuet av Bente Strahlsberg i forbindelse med en reportasje om den avdøde poeten Alfons Jørgensen. Her ser det forresten ut som Ambjørnsen har lekt seg litt med å inkorporere virkelige personer inn i romankarakteren Bente Strahlsberg, kulturjournalisten i Dagbladet. Noen husker kanskje at Ambjørnsen og Dagbladets kulturjournalist (og forfatter) Tom Stalsberg i 2018 utga Leilighetsdikt for hjemløse. Dette var et prosjekt der Ambjørnsen og Stalsberg bygget videre på fortellingen og diktene til Elling og Alfons Jørgensen, og i Ekko av en venn får en kvinnelig kulturjournalist nesten det samme navnet som Ambjørnsens medforfatter fra fjorårets utgivelse.
I Ellings liv tar katastrofetankene, tvangstankene og tvangshandlingene stor plass, og hvert minste blikk eller pust fra andre kan føre til en handling som for de fleste andre virker helt uforståelig.
Denne lesingen har bragt med seg episoder av pute-bok, altså øyeblikk der jeg måtte legge boka vekk fordi Elling oppfører seg så dustete, og øyeblikk av gjenkjennelse både av meg selv og mange andre rundt meg. For venner og bekjente av Elling er denne femte boka om den nevrotiske og merksnodige figuren en bok som bare må leses.
Terningkast 5
Har tenkt og tenkt (siden sist) og kommet fram til at jeg ikke har lest forrige Elling, som vil si at dette Ekkoet ikke blir lest med det første, som faktisk får meg til å puste litt lettere. Greit med bøker som ikke MÅ leses med en gang.
SvarSlettKuriøst: Min aller første falske facebookprofil var inspirert av Elling 1.
Du kan jo gjette hva jeg het..
Nå har jeg grublet ganske lenge - kan det være at du het Elling? Eller Ella?
Slett