Kjersti Anfinnsen : De siste kjærtegn : Kolon : 148 sider

                                                     Publisert i Altaposten 6.7.2020

Legg til bildetekst

 

Morsomt og vemodig om alderdommen 

 

«Mennesker hører bedre etter når menn snakker» - er erfaringen til den langt tilårskomne hjertekirurgen Birgitte Solheim, og en av grunnene til at hun alltid lot sin mannlige professorkollega ta seg av presentasjonen av deres felles oppfinnelse innenfor mitralklaffplastikk. Nå er det lenge siden hun briljerte i operasjonsstuene i New York og i Oslo, og den eneste kontakten hun har med legemiljøet er de stadige invitasjonene til kongresser og arrangementer fra New York Prestbyterian Hospital, invitasjoner hun takker nei til. Hun bor i Paris, og selv om hun fremstår ganske skrøpelig kroppslig, har hun ikke gitt opp håpet om å finne seg en kjæreste. Gjennom nettdating treffer hun en mann i noenlunde samme alder som seg selv, og hun grugleder seg til de første stevnemøtene og det som kanskje følger etterpå.

 

Håret har for det meste ramlet av, det er bare noen få fjoner igjen, men hun holder seg med en egen frisør som kommer hjem til henne hver 14. dag for å stelle henne og parykken. Frisøren blir en venn, og det samme blir eieren av kafeen rett over veien fra leiligheta hennes. Via skype har hun kontakt med lillesøsteren. Ingen av dem er ærlige mot hverandre, og selv om de er glade i hverandre, må vann brenne før de innrømmer det. 

 

Dagene går, og Birgitte Solheim vet at døden nærmer seg, det er snart bare henne igjen, hun har ingen å sende julekort til, og hun prøver å unngå å lese om verdens forfatning, det brenner, og det tørker, og menneskene velger feil ledere, igjen og igjen. Men så var det den kjærligheten da, den som gjør at menneskene holder ut, og aldri gir opp håpet. Selvhøytidelig er hun ikke, den godeste Dr. Birgitte Solheim. Hun leker med tanken på om hun kan ha grodd igjen nedentil, det er så mange år siden sist hun lot en mann slippe til. Men hun vet jo bedre, og stort sett førte de seksuelle seansene bare til uheldige kroppslige resultater slik som urinveisinfeksjoner og vaginoser, og utførelsen minnet henne mest om nakne treningsøkter.

 

Det er en knapphet i stil og språk her, noe som passer godt til bokas 97 kapitler på 148 sider! Tror det må være ny rekord i korte kapitler, jeg har ikke sett så kjappe skiftninger tidligere. Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati. 

 

De siste kjærtegn ble kåret til Årets bok av Subjekt, og Kjersti Anfinnsen ble tildelt både Havmannprisen 2020 og Bokhandelens forfatterstipend 2020 for denne romanen. 

 

Kjersti Anfinnsen er født i Bodø (1975), men er oppvokst i Holmestrand. Hun er utdannet tannlege og har jobbet i tannhelsetjenesten i både Tromsø og Vardø. 

 

Terningkast 5