Gå til hovedinnhold

Torunn Berge : Paulas reise – Finnmark 1944 : Gyldendal : 80 sider


 Publisert i Altaposten 3. juli 2020 




Torunn Berge er grafisk designer og sakprosaforfatter. Hun har gitt ut en rekke sakprosabøker for barn og unge med tema fra det store utland, og nå har hun skrevet om Finnmark. Hennes svigermor Paula var fjorten år da hun fikk ordre om å evakuere, og basert på samtaler med Paula selv og andre slektninger har Berge skrevet om evakueringa og om krigen i Finnmark. 

 

Paula vokste opp på Frydenstrand på sørsiden av Ingøy. Tolv år gammel begynte hun å arbeide som hushjelp hos de som eide fiskebruket på Gåsnes. Det var på Gåsnes hun var da hun ble vekket midt på natta med beskjed om at tyskerne sto med bensinkanner og var klare til å tenne på fiskebruket. Hun evakuerte sammen med de hun bodde og arbeidet sammen med, og hun hadde et håp om at hun ville treffe familien sin igjen. Da båten la til kai i Tromsø fikk hun et kjapt glimt av faren sin, men det skulle ta en stund før hun fikk treffe og snakke med familien. I Tromsø ble hun sendt til avlusing på Lærfabrikken sammen med mange andre evakuerte, og de overnattet i en kirke før de ble sendt videre med båt sørover.

 

Boka er bygd opp med korte kapitler der vi først blir kjent med Paula som vi følger på reisen sørover. Halvparten av boka er viet faktabokser som forteller om både små og store hendelser i Finnmark og om andre verdenskrig. I tillegg har Berge brukt Paulas opplevelser til å fortelle mer om hvordan folk levde og bodde i Finnmark både før, under og etter krigen, med et spesielt fokus på Ingøy og de spesielle forholdene ute i havgapet. 

 

Det er et rikt billedmateriale med mange private bilder og jeg syns forfatteren har balansert faktamaterialet og historien om Paula på en god måte. Boka er beregnet for barn og ungdom, og språket er enkelt og tilpasset aldersgruppa. 

 

Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...