En kommentar skrevet i affekt om en kritikk skrevet i affekt - om Preben Jordals kritikk av De første dagene av Maja Lunde

Kritikere i affekt

 

Det følger makt med rollen som litteraturkritiker, og ofte vil en kritiker som tar frem slaktekniven og bruker den på en kjent forfatter oppnå en hel del klikk og kanskje også overskrifter med særlig fete typer. Var det dette Aftenpostens Preben Jordal ønsket å oppnå i dagens anmeldelse av De første dagene av Maja Lunde? 

 

For dere som ikke har et abonnement på Aftenposten skal jeg gi noen eksempler fra Jordals penn:

 

 «Noen må ha narret Maja Lunde til å tro at hun er veldig flink til å skrive......»

 

«Boken er full av slike avsnitt, der Lunde, som åpenbart ikke er et utpreget litterært menneske, begir seg ut i refleksjoner omkring egen skriving.»

 

«Men i møtet med en katastrofestemning som millioner av mennesker deler, må selv bestselgerforfattere ta seg sammen for å sette ting i perspektiv.»

 

«Er dette en skolestil fra videregående? Ja, for hvor ellers finner man tekster der skribenten liksom i affekt anklager noen (skoleverket?) for sin egen uvitenhet.

 

Hvor ellers spør Preben Jordal? Akkurat her, i denne anmeldelsen han har skrevet og utrolig nok fått publisert i Aftenposten finner man en slik tekst. Hans anmeldelse fremstår som et umodent brøl fra en lite sett gutt, som endelig kan få dele sin misbilligelse over lærerens favorittelev. Hun som vanligvis får heder og oppmerksomhet, men som egentlig ikke kan faget sitt. Fint da at Preben Jordal vet hva han snakker om.