En kjempe fra Finnmark
I 1997 var daværende statsminister Torbjørn Jagland på offisielt besøk i Kautokeino, og sammen med ordfører Anton Dahl og sametingspresident Ole Henrik Magga var Jagland innom Alfreds kro for å ta seg en øl. En av de andre gjestene på kroa, en lokal kvinne begynte å joike og kroverten truet med å hive henne ut. Ole Henrik Magga gikk bort til bordet hennes og inviterte henne til å sitte sammen med hans selskap. Hun lærte statsministeren å joike, og plutselig var det ingen som verken ville eller våget å hive henne ut. Dette er bare en av mange små anekdoter fra et langt liv både i og utenfor offentligheten som forfatter Per Lars Tonstad byr på i boka om Ole Henrik Magga.
Ole Henrik ble født i 1947 på Finnmarksvidda, og det var der han vokste opp, på en ødegård sammen med besteforeldrene. Han hadde et nært forhold til moren, som ofte var hjemme for å hilse på. Bestefaren var religiøs og gjennomførte både morgenbønn og kveldsbønn. Bestemoren respektere de religiøse, men hun var opptatt av sieidi, de gamle samiske offerstedene. Så det var en oppvekst i kontrast, med mange fantastiske naturopplevelser på vidda, og sterke familiebånd. Det var moren som fulgte han til Kautokeino på den første skoledagen, og selv om han gråt seg i søvn på internatet, slik alle de andre også gjorde, sier han at han personlig minnes skoletiden som en god tid.
Samisk kraftsenter
Da syv år gamle Ole Henrik begynte på skolen kunne han ikke et ord norsk. Tre år senere var det han som hjalp den norske læreren i kommunikasjonen med de andre samiske elevene. Han hadde et naturlig anlegg for språk, og mange andre kvaliteter både intellektuelt og sosialt som etterhvert gjorde han til et av de mest innflytelsesrike menneskene i Norge.
Boka er delt inn i tolv kapitler, med forord, noter og litteraturliste i tillegg og innholdet er delvis kronologisk. I enkelte deler er det mye som ikke handler om Ole Henrik Magga, men om andre samer, eller om samisk historie og samisk kultur. Kanskje en mer passende tittel på boka kunne vært: Samisk historie, kultur og samfunn med et spesielt fokus på Ole Henrik Magga.
Begeistret for Ole Henrik Magga
Det er en manglende balanse mellom det allmenne som handler om samisk kultur og historie, og bokas hovedperson. Det blir for mye bakgrunnsinformasjon som ikke har noe med Ole Henrik Magga å gjøre. Når jeg leser en biografi om et enkeltmenneske, så er det dette menneskets historie jeg ønsker å lese, og jeg er såpass begeistret for Ole Henrik Magga at jeg vil vite mer om akkurat han. Det er derfor jeg har valgt å lese denne boka. Ville jeg lese en bok om samisk kultur og historie så hadde jeg valgt en bok som hadde det i tittelen eller i informasjonen om boka. Samtidig tror jeg nok at mange lesere, kanskje spesielt de som ikke er oppvokst i Finnmark gjerne vil vite mer om disse temaene også, og fordi Ole Henrik Magga har vært viktig i mange demokratiske prosesser som handler om veien frem mot opprettelsen av Sametinget og styrkingen av det samiske språket, så vil det oppfattes som naturlig å finne dette stoffet her.
Forfatteren skriver at dette først og fremst er en erindringsbok, basert på samtaler han har hatt med mange mennesker. Han har snakket med Magga selv, og andre som står ham nær og det skinner igjennom at Tonstad har en dyp respekt for Magga. Det er en anelse problematisk at boka stort sett bare viser Ole Henrik Maggas positive egenskaper, og jeg ble nesten litt lettet da jeg leste om Maggas reaksjon på tidligere sametingspresident Vibeke Larsens nyttårstale i 2016;
«Jeg slo av TV-en og fant på noe annet å gjøre. Jeg følte at alt jeg har jobbet for, ble revet bort. Presidenten sa at hun tilhørte de to tredjedeler av samefolket som mistet språket. Ja, det er nok sant. Men språk er ikke en egenskap du er født med. Språk er noe man lærer seg.»
Lettelsen kom ikke av det faktum at Larsen snakket norsk, jeg er enig i Magga at språk er noe man lærer, men det at han reagerte og også delte sin reaksjon var et bevis på at han ikke er en reinkarnasjon av Gandhi, Jesus og Mor Theresa.
I en bok som handler om en professor i språk er det synd at teksten ikke er mer gjennomarbeidet. Boka kunne ha trengt en skikkelig god runde i språkvaskemaskinen, der gjentakelser og skrivefeil ble redigert vekk. Innholdsmessig er boka viktig, og Ole Henrik Magga er en superhelt, så hvis det litterære også hadde fått skinne så ville denne boka fått en større tyngde.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar